Klikk deg gjennom bildekarusellen under oppslagsbildet.
Den viser utviklingen av Ekofisk-området fra år til år, fra oppstart med den første produksjonen i 1971 frem til 2001.

Ekofisk ligger i den sørlige del av norsk sokkel, cirka 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofiskfeltet, Norges første oljefelt, består området av feltene Eldfisk og Embla.

Det kan lett bli forvirring rundt begrepene. Ekofisk-området er et samlebegrep som omfatter hele åtte felt i utvinningstillatelse PL018, hvorav det ene, og største, heter Ekofisk og er sammen med Eldfisk og Embla fortsatt i produksjon. De øvrige er Vest-Ekofisk, Tor, Albuskjell, Edda, og Cod.

Oljen og gassen i Ekofisk ligger i et kalksteinsreservoar som består av utallige skallfragmenter. Har du hørt om kokolittoforen? En mikroskopisk alge med et skall av kalsitt (CaCO3) som kalles kokolitter. De er så små at du kan legge 30 av dem ved siden av hverandre på tvers av et hårstrå.

Den 15. juni 1971, bare vel 18 måneder etter at funnet av Ekofisk ble gjort i oktober 1969, var den midlertidige produksjonsplattformen Gulftide klar til å starte produksjonen.

Så snart Ekofiskfeltet var påvist i 1969, gjaldt det å komme i gang med produksjonen slik at lisenshaverne kunne teste produksjonsegenskapene til krittreservoaret. Ekofisk ble samtidig Norges første laboratorium for utprøving av undervannsteknologi.

Hensikten med vanninnsprøyting i Ekofisk-området er å opprettholde trykket i reservoaret for å presse mer olje og gass ut av kalksteinsreservoaret. Vanninnsprøyting bidrar dessuten til lavere innsynking.

For å øke utvinning av olje og gass har det helt siden 1980-årene blitt foretatt vanninnsprøyting i egne brønner. Innsprøyting av renset og behandlet sjøvann under høyt trykk har vanligvis foregått fra plattformer og havbunnsinstallasjoner. Et stort og tungt anlegg sørger for at sjøvannet som brukes, går gjennom et rensesystem. Dette krever mye plass og energi og er dermed kostbart.

Den 10. mai 2010 åpnet kontrollsenteret i Tananger for vanninnsprøyting fra havbunnsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VA (Victor Alpha).

I mai 2013 startet havbunnsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VB vanninnsprøyting tre kilometer sør for Ekofisk-senteret. Den var en del av prosjektet Ekofisk Sør som ConocoPhillips fikk godkjent i Stortinget i 2010.

Den nyeste vanninnsprøytingsenheten Ekofisk 2/4 VC, cirka tre kilometer sør for Ekofisk-senteret, ble tatt i bruk høsten 2018. Utbyggingsplanen for Ekofisk 2/4 VC ble godkjent i Stortinget i 2017. Det var et hurtigutbyggingsprosjekt med mål om å øke vannflømmingseffekten på sørflanken av Ekofiskreservoaret, for å opprettholde en høy produksjon av olje og gass.

Via basen i Tananger utenfor Stavanger går alle nødvendige forsyninger som gjør at plattformene i havet kan gjøre jobben sin – å produsere olje og gass. Lagerdriften på basen dekker fem hovedfunksjoner; varemottak, reservedelslager, lagerregnskap, rørlager og vareforsendelse.

Olje og gass fra Ekofisk-området blir transportert i rørledninger til henholdsvis Teesside i Storbritannia og Emden i Tyskland. Det ligger mottaksterminaler både i Teesside og Emden, som ble bygd som del av Ekofisk-utbyggingen. ConocoPhillips driver fortsatt terminalen i Teesside, mens terminalen for gass i Emden er overtatt av Gassco.

Det går to eksportledninger fra Ekofisk-senteret: Til Emden, ved nordsjøkysten av Tyskland, strekker det seg en 443 kilometer lang gassrørledning med en ytre diameter på 36 tommer. Oljerørledningen som går til Teesside i det nordøstlige England er 354 kilometer lang og har en ytre diameter på 34 tommer.