Knut Ove Kristensen er en pioner på norsk sokkel med 45 og et halvt års fartstid på Ekofisk. Som ung mann valgte han å dra til sjøs, men vendte etter hvert sjømannslivet ryggen og startet som prosesstekniker i Phillips i 1974. Han fikk tidlig tillit og lederstillinger i selskapet, og var plattformsjef i mer enn 33 år i Ekofisk-området.

Henry Munkejord er et at tidsvitnene til Ekofiskfunnet for 50 år siden. Han jobbet for boreselskapet Odeco på Ocean Viking som roughneck høsten 1969 da funnet ble gjort.

Lars Takla deltok for fullt i prosessen som gjaldt fusjonen mellom tidligere Conoco og Phillips.

En årelang krangel mellom offshorearbeidere og ledelsen i ConocoPhillips var endelig over i mars 2008. Fra da av var det slutt på samsoving på Ekofisk. Feltarbeidsmiljøutvalget for Ekofisk-feltet, hvor blant annet Phillips sin toppledelse satt, besluttet i oktober 2007 at det fra 1. mars 2008 ikke skulle foregå samsoving på Ekofisk.

I 2002 startet ConocoPhillips en storstilt satsning på integrerte operasjoner da de etablere et boresenter, kalt Onshore Drilling Centre (ODC) ved selskapets kontor i Tananger. Dette var det første senteret av sitt slag i Norge. Her kunne en i sanntid følge og drive boreprosessene ute i havet. Ved hjelp av avansert teknologi kunne operatører og ingeniører i sanntid styre oppgaver som tidligere kun hadde vært mulig lokalt på plattformen.

Phillips og BP gikk i 2001 sammen for å utnytte beredskapsressursene bedre i den sørlige delen av norsk sokkel. Avtalen innebar felles beredskapsanalyse og beredskapskrav, felles beredskapsdokument og samarbeid om beredskapsøvelser, bedre oversikt over beredskapsressursene i regionen og fordeling av kostnadene.

Fagforeningen Ekofisk-Komiteen, den første fagorganisasjonen på norsk sokkel, forlot Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) og gikk inn i Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF). Det skjedde gjennom en uravstemning 1. desember 1998 da et stort flertall stemte for å slutte seg til NOPEF.

Alle ansatte i Phillips fikk litt ekstra penger i 1997.

I 1990-årene, da oljeprisen holdt seg på et relativt lavt nivå, oppmuntret norske myndigheter til samarbeid mellom operatører på norsk sokkel. Målet var å få ned kostnadsnivået slik at norsk sokkel skulle være konkurransedyktig.

Logistikksenteret ved ConocoPhillips sitt kontor i Tananger – Onshore Logistics Center (OLC) – startet i september 2010 døgndrift av maritim logistikk-koordinering for fartøyene til og fra Ekofisk-området.

Knut Åm er kjent for å ha gjort en særlig innsats i Phillips Petroleum Company. I 2014 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for blant annet dette.

En av nordmennene som jobbet om bord på «Ocean Viking» de første årene var Ståle Salvesen. Han begynte som roughneck i oktober 1968 og var med da det ble funnet olje på Ekofisk høsten 1969. Etter hvert avanserte han til borer og jobbet på «Ocean Viking» helt fram til 1979. Han var også boreleder (drilling supervisor) i Phillips.

Prøveproduksjonsplattformen Gulftide var egentlig en boreplattform som var ombygd med prosessanlegg på. Det var høyt trykk i brønnene og Gulftide produserte 44 000 fat med olje og et ukjent antall kubikkfot med gass hvert døgn tidlig i 70-årene. Oljen gikk rett om bord i bøyelastere. Gassen ble brent av med en kraftig flamme ytterst på flammebommen på siden av plattformen.

I den tidligste fasen på Ekofisk gikk oljeproduksjonen fra Gulftide til to tankbåter. Dette var før det ble bygd oljerørledning til Teesside og gassrørledning til Emden. Noen av de første tankbåtene som var i bruk var greskeid og het «Teotocus» og «Teonymphus». Det var 30 000 - 40 000 tonnere som lå ved hver sin lastebøye og mottok oljen som ble produsert.

Nordal Torstensen jobbet som sementerer på Ekofisk 2/4 B før utblåsningen. En dag skjedde det et uhell.

Fagforeningssystemet som utviklet seg i oljebransjen på 1970-tallet, lignet ikke norsk fagbevegelse for øvrig. LO som var den sentrale aktøren innen fagbevegelsen, ble utfordret innenfor oljebransjen og klarte ikke å befeste sin stilling i den første fasen. Mens Arbeidsmannsforbundet og Sjømannsforbundet (begge LO) vinglet mellom hvem som skulle organisere oljearbeiderne, vokste Ekofisk-komiteen fram som en betydelig konkurrent utenom LO-systemet.