Borekaks – et stort problem

Kakshaugene blir etter hvert en del av havmiljøet ved at kjemikaliene i det øverste laget blir nedbrutt og toppen av haugene blir begrodd. Så lenge haugene ligger i ro, utgjør de derfor ikke noen miljøfare.

Det finnes ingen oversikt over hvor mye kaks det fins – eller over hvor mye av den som eventuelt bør fjernes. På midten av 90-tallet ble utslipp av renset borekaks stanset som følge av strengere utslippskrav. Borekakset ble i stedet knust og reinjisert eller transportert til land for videre behandling.

Da olje- og energiminister Marit Arnstad mottok planen om fjerning av 14 stålplattformer på Ekofisk fra Phillips ble spørsmålet stilt om det faktisk var mulig å fjerne de store slagghaugene.[REMOVE]Fotnote: NTB pressemelding «Borekakshaugene et uløst problem» 22.10.1999.

Kakshauger

borekaks under stålunderstellet

Bare på Ekofisk-feltet ble det antatt å ligge rundt 30 000 tonn med borekaks – det vil si stein og grus som bores ut av borehullene.

Haugene inneholder også boreslamvæske med olje- eller vannbaserte smøremidler. Det er boret over 6000 brønner på norsk kontinentalsokkel, og de fleste brønnene er flere kilometer dype.

Fram til 1999 hadde både myndigheter og oljeselskapene vært enige om at kakshaugene ville ligge best der de befant seg på havbunnen. Problemet var at flere av haugene er samlet rundt plattformene og det var frykt for at fjerning av plattformene kunne føre til oppvirvling og lokal forurensing.[REMOVE]Fotnote: 22.10.1999 Phillips Petroleum Company Norway «Avvikling og disponering av Ekofisk I Konsekvensutredning” s. 166.

Hva er borekaks?
Når en borestreng arbeider seg nedover formasjonene flere tusen meter ned i dypet dannes det steinrester som kalles borekaks. Borerestene kan variere i størrelse og sammensetning fra fint grus til grus. Restene i seg selv er ikke noe problem. Problemet er knyttet til sporene av smøremiddel/boreslam som klistrer seg til kakset – selv etter at de har gått gjennom en renseprosess. I kakshauger med oljebasert boreslam kan det finnes så mye som 2 prosent oljerester, mens boring med vannbasert boreslam inneholder bare noen promille.

Fjerning

«Dersom plattformene skal fjernes med hele understellet, er det umulig å ikke rote i haugene», opplyste fagrådgiver i Statens forurensingstilsyn, SFT, Tone Sørgård, til NTB i forbindelse med overrekkelsen av planen om fjerning av plattformene. «I haugene finnes det sannsynligvis forurensende kjemikalier som nå ligger innkapslet under et lokk av sand og grus. I fjerningsprosessen vil marine organismer på havbunnen og i vannmassene bli eksponert for disse kjemikaliene.

«Vurdering av effektene av eksponeringen av kaksen må bli en del av beslutningsgrunnlaget for fjerning av plattformene», uttalte Sørgård.

Det var derfor i oktober 1999 usikkert om alle de 14 plattformene på Ekofisk ville bli fjernet helt. Estimatet for å fjerne borekakset, var antatt å koste 700 millioner kroner. Det ble imidlertid akseptert å la borekakset ligge i fred.

Påbud

Ifølge Oslo-Pariskonvensjonen, OSPAR, er det forbudt å slippe ut borekaks. I Norge følger dette av en forskrift vedtatt i 1991 (Se egen artikkel). Kaksproblemet var derfor knyttet til de gamle installasjonene, som ikke hadde slike påbud.

På slutten av 1990-årene og et par år inn på 2000-tallet ble det gjennomført internasjonale industriprosjekter tilknyttet ansamlinger av borekaks.[REMOVE]Fotnote: UKOOA, 2002. UKOOA Drill Cuttings Initiative. Final Report.

I sin anbefaling 2006/5 baserte OSPAR seg i stor grad på resultatene av disse studiene.

Borekaks – et stort problem,

Utlekkingsrate av hydrokarboner og varighet av forurensing i området er de kriterier som er lagt til grunn i den anbefalingen. De to kriteriene innebærer en at en ansamling av borekaks kan etterlates uten særlige vilkår dersom utlekking av olje fra kaksen til vann er mindre eller lik 10 tonn per år eller forurenset område ikke sprer seg mer enn 500 km² per år.

I tillegg til disse kriteriene er det en viktig rammebetingelse at anleggsarbeid tilknyttet sluttdisponering av innretning/infrastruktur ikke påvirker borekaksansamlingen i vesentlig grad.[REMOVE]Fotnote: Equinor «Avslutningsplan Statfjord A Konsekvensutredning», August 2018.