Ekofisk 2/4 A

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 A var en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform. I 1972 ble den satt ned på et vanndyp på 74 meter 2,9 km syd for Ekofisk-senteret. Produksjonsstarten i 1974 var den første fra en fast plattform på norsk sokkel.
Kjappe fakta:
  • Ekofisk 2/4 A er en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform
  • Plattformen ble installert i 1972
  • Produksjonsstart var 25. april 1974
  • Boligmodul:  42 personer, utvidet til 80 personer
  • Vanndybde: 76 meter, ved installasjon 71,4 meter
  • Produksjonsstans var 1. september 2013
  • Plattformen planlegges fjernet i tidsperioden 2018 til 2020
  • Kalles også «Ekofisk Alpha» eller «Alfa», og er kjent fra Alfa-plattform ulykken i 1975
— Ekofisk 2/4 A. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 A ble installert i 1972. Stålunderstellet var bygget av Heerema/UIE i St. Wandrille og dekksrammen av Heerema IHC Gusto. Fundamenteringen – sementeringen av pælene – ble fullført i løpet av februar 1973, og alle forberedelser til å løfte på modulene ble gjennomført. Kranfartøyet ”Challenger” lå klar ved understellet da meldingen fra Rotterdam kom om at en av dekksseksjonene hadde falt ned under innlastingen på lekteren. Skadene viste seg imidlertid å være små – og ville kunne være utbedret i løpet av en måned.
En streik ved verftet i Rotterdam førte til ytterligere forsinkelser, men i april var dekksseksjonene på vei til Ekofisk.

Så var det slutt på samarbeidet fra været sin side, og en vårstorm tvang slepet til retur. Først i mai lyktes det endelig, og i løpet av juni hadde ”Challenger” løftet på plass alle modulene – og boligkvarteret kunne tas i bruk i slutten av måneden. To måneder tok monteringen og ferdiggjøringen før boretårnet kunne åpne sin første brønn 2. september. Fram til april 1974 var det bare produksjon fra det midlertidige anlegget på «Gulftide». Da kom den første produksjonsbrønnen på 2/4 A i drift.

I 1984 fikk plattformen nytt boligkvarter med tomannsrom og eget bad på hvert rom. Dette hadde ble bygget av Trosvik A/S i Brevik og løftet på plass av Heerema.

Ekofisk 2/4,
Ekofisk 2/4 A. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

I 1991 ble boreutstyret oppgradert til «top drive» som er et toppdrevet rotasjonsboresystem.
Den største fordelen ved å bruke dette systemet var at borearbeidet gikk raskere og at en dermed reduserte kostnadene. Et annet stort fortrinn var er at at en kunne rotere strengen når den ble trukket ut av hullet. Systemet ble levert av Maritime Hydraulics, mens installasjonsarbeidet ble utført av Transocean drilling.

Frem til 1996 var plattformen bemannet med rundt 35 personer, men var deretter fjernovervåket. Et reisemannskap på åtte personer hadde deretter ansvaret for vedlikeholdet, og besøkte plattformen daglig. I 1993 ble plattformen fraflyttet og fjernstyrt fra Ekofisk 2/4 K (den kunne også fjernstyres fra Ekofisk 2/4 FTP) og fra 1997 ble denne fjernstyringen overtatt av 2/4 J. I 1997 ble boretårn og boreutstyr fjernet. Plattformen var en brønnhodeplattform med 11 produserende brønner med gassløft fra 2/4 C. Plattformen hadde en produksjons separator og en testseparator med tilhørende fiskale målesystem for olje og gass.

Rørledninger

Fra plattformen gikk det rørledninger til Ekofisk 2/4 FTP. En 6″ (test/gass), en 10″ (gass) og en 20″ (olje). En ny 17″ rørledning ble lagt og tatt i bruk mellom Ekofisk 2/4 A og Ekofisk 2/4 FTP. Rørledningen erstattet 20″ oljeledning og 10″ gassledning. Etter at Ekofisk 2/4 M startet opp i 2005 er den nye rørledningen knyttet til denne plattformen.

Brann på 2/4 A

Brann, Ekofisk 2/4 A, 1975
Brann på Ekofisk 2/4 A. Foto: Magne Vågslid/Norsk Oljemuseum

Den 1. november 1975 gikk det hull på stigerøret til den 10″ tykke rørledningen som gikk til Ekofisk 2/4 FTP. Da olje og gass under høyt trykk møtte oksygenet i luften, tok dette fyr. En kraftig brann utviklet seg og mannskapet måtte evakuere plattformen. I løpet av evakueringen døde tre mann.

Sikkerhetsventilen nede i brønnen fungerte som den skulle og produksjonen ble stoppet automatisk, men på grunn av gassen i den 2,9 km lange rørledningen fortsatte brannen inntil røret var tomt. Da slukket brannen av seg selv. Årsaken til brannen var at røret var rustet i stykker i bølgesonen under plattformen. Les mer

Publisert 11. januar 2019   •   Oppdatert 10. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk