Hva skjedde med «Henrik Ibsen»?Pilot på vanninnsprøyting

Hva skyldtes Alexander L. Kielland ulykken?

person Norsk Oljemuseum
Kommisjonen som gransket «Alexander L. Kielland»-ulykken la fram sin rapport 6. april 1981. Ett år senere, 2. april 1982, la Kommunal- og arbeidsdepartementet fram en stortingsmelding om ulykken.
— Staget der tretthetsbruddet oppsto. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

NOU-rapport nr. 11, 1981, «Alexander L. Kielland»-ulykken, konkluderte med at ulykken skyldtes et brudd i en sveisesøm i et av stagene som bandt søyleføttene sammen. Bruddet hadde utviklet seg i tilknytning til en såkalt hydrofon, et lytteinstrument sveiset fast til plattformbeinet. Det var dette tretthetsbruddet som førte til at D-søylen til slutt falt av, og at plattformen kom i ubalanse og krenget over. Søyleføtter og dekk tok inn vann, og i løpet av 20 minutter tippet hele plattformen rundt.

Kommisjonen kom med kritikk på flere punkter. Blant annet gjaldt det inspeksjonsrutiner og sikkerhetsopplæring. Et beredskapsfartøy burde vært i nærheten med maks gangtid 20–25 minutter fra plattformen. Dessuten ble tekniske svakheter ved redningsutstyret kritisert.

Granskingsrapporten for Kielland-ulykken, forsidebilde, historie,
”Alexander L. Kielland”. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

Nye sikkerhetstiltak

Umiddelbart etter ulykken krevde Sjøfartsdirektoratet at samtlige flytende installasjoner så snart som mulig skulle til land for sprekk-kontroll. Det ble utarbeidet forskrifter om at en plattform skulle beholde oppdrift selv om et av plattformbeina skulle falle bort. Det kunne for eksempel gjøres ved at deler av dekks-strukturen fikk oppdrift.

Høsten 1980 fastsatte Sjøfartsdirektoratet et krav om at samtlige ombordværende skulle utstyres med redningsdrakter. Dette kravet ble også gjort gjeldende for de faste installasjonene. Dette er kanskje den mest synlige ettervirkningen etter «Alexander L. Kielland»-ulykken.

overlevelsesdrakt, alexander l. kielland, Edda 2/7 C
Plattformsjefens lugar på Edda 2/7 C. Overlevelsesdrakten henger på knaggen. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemseum

Gransking og snuing av plattformen

  • 28. mars 1980 – Regjeringen nedsatte en granskningskommisjon etter «Alexander L. Kielland»-ulykken, ledet av sorenskriver Thor Næsheim i Sandnes.
  • 20. april 1980 – Den havarerte boligplattformen ble slept inn fra feltet, og ankret opp i Åmøyfjorden for nærmere inspeksjon.
  • 7. august 1980 – Det svenske Nicoverken og britiske Structural Dynamics fikk oppdraget med å snu plattformen.
  • August 1980 – Plattformen ble slept til Gandsfjorden, der den planlagte snuoperasjonen skulle skje.
  • Oktober 1980 – Snuforsøket ble satt i gang under ledelse av Scott Cobus.
  • November 1980 – Snuingen stanset på grunn av tekniske problemer.
  • September 1983 – Etter flere forsøk lykkes snuingen.

Etter nærmere undersøkelse ble riggen senket på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden i Rogaland 18. november 1983.

Hva skjedde med «Henrik Ibsen»?Pilot på vanninnsprøyting
Publisert 20. januar 2023   •   Oppdatert 25. januar 2023
© Norsk Oljemuseum
close Lukk