Ekofisk 2/4 H

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 H var en boligplattform plassert som del av Ekofisk-senteret. Plattformen hadde også kontorfasiliteter for hovedledelsen av Ekofisk-feltet. Ekofisk 2/4 H ble installert i 1977 og satt i drift i 1979.
Kjappe fakta:
  • Installert i 1977
  • Driftsstart i 1978
  • Stengt ned i 2014, og planlegges fjernet innen 2022
  • Også kalt «Ekofisk Hotel»
— Ekofisk 2/4 Hotel får leveranser fra et forsyningsfartøy som ligger like ved plattformen. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Plattformen fungerte som hovedboliginnretning på Ekofisk-senteret fram til den nye boligplattformen Ekofisk 2/4 L ble installert. Ekofisk 2/4 H ble stengt ned fra 1. september 2014, og er planlagt fjernet innen 2022.

Ekofisk 2/4 H var en spesialisert serviceplattform for bolig- og administrasjonsformål. Antall senger var 212 plassert på dobbeltrom. Ekofisk 2/4 H var forbundet med en bro til Ekofisk 2/4 C.

Plattformen var utstyrt med alle fasiliteter for å betjene personellet som bodde der, blant annet med eget kraftaggregat, egen vannproduksjon og alt som trengtes for full forpleining av mannskapene. I tillegg til at mannskapene fikk sengeplasser og mat fantes det fasiliteter som kinosal, trimrom, rom for spill, lesing, kapell, kaffe-rom, avdeling for helsepersonell, utstyr for teknisk undervisning samt lagringskapasitet for en rekke tekniske funksjoner, helikoptertrafikk-service og så videre.

Her fantes også hovedledelsen for hele Ekofisk-feltet med blant annet kontorer til daglig ansvarlig leder, samt kontorer til en rekke fellesfunksjoner for hele feltet.

Ekofisk 2/4 H var en stålplattform som sto på havbunnen. Den hadde et firebens stålunderstell som alene veide 3300 tonn.  Oppå stålunderstellet sto først et kjellerdekk, og så et hoveddekk, hver med en flate på 1400 kvadratmeter. Etasjene videre oppover var bygget opp med en hovedmodul som inneholdt fire boligmoduler, tre på fem etasjer og én på seks etasjer.  I tillegg kom et helikopterdekk med hangar. Kjellerdekket lå opprinnelig 21 meter over havoverflaten.

Selve understellet, alle boligmodulene og helikopterdekket med hangar ble produsert ved Aker Verdal A/S i Trøndelag. Helikopterdekket som ble installert i 1991 ble bygget av OIS i Kristiansand. Dekket og broen til Ekofisk 2/4 C ble bygget av France Enterprises i Frankrike.

Sky lobby og resepsjon

Arbeidsliv, logistikk, trafikk, resepsjonist
Ekofisk 2/4 H - Malwika C. Bielajew - resepsjonist i "sky lobby" betjener Harald Tønnesen. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Det primære formålet for Ekofisk 2/4 H-plattformen var å sørge for boligforhold og innkvartering til offshore personell.

Personell ankom vanligvis Ekofisk 2/4 H med helikopter som landet på helikopterdekket i 7. etasje.  Ovenfor denne etasjen lå et kontrolltårn for helikopter- og sjøtrafikk.  I samme etasje som helikopterdekket var det en hangar for helikoptre og et varemottak.  Ankommende og avreisende passasjerer ble henvist til «sky lobby» som lå i 6. etasje.  Adkomst til hallen skjedde gjennom to dører som utgjorde en luftsluse slik at man kunne opprettholde et behagelig temperaturnivå inne i boligkvarteret. I «sky lobby» var det en resepsjonsdisk, toalett, adkomst til heis og trappegang.   Kapellet lå i det nordøstre hjørnet av 6. etasje.

Alle som kom til Ekofisk 2/4 H ble registrert.  Til å begynne med var dette systemet helt manuelt, men i 1984 ble en automatisk bemanningsregistrering tatt i bruk.  MTS (Manpower Tracking System) ble installert for å kunne holde rede på hvor den enkelte ansatte befant seg til enhver tid.  I 1994 ble et nytt system tatt i bruk.  MIRIS-systemet ble knyttet opp mot MTS-systemet via satellitt.  Ved hjelp av antenneporter ble Ekofisk-senteret delt inn i fire soner.  Det ble installert porter ved sentrale punkter på flere plattformer.  Ved passering av en av disse portene, ble dette registrert, og ved en eventuell alarm ville Miris øyeblikkelig kunne gi en oversikt over hvilke personer som oppholdt seg i de forskjellige sonene og raskt avklare hvem som eventuelt var savnet.  Alle som ankom Ekofisk 2/4 H fikk utdelt en Miris-brikke som skulle bæres rundt halsen 24 timer i døgnet.

Ekofisk 2/4 H,
"Sky lobby" - hotellets ankomst- og avgangshall

Lugarer og sykestue

Ekofisk 2/4 H,
Lugar for to personer på 2/4 H. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

De øverste soverommene lå i 5. etasje.  22 tomannsrom lå langs nord- og sørsiden.  Hvert soverom inneholdt to sovesofaer atskilt av en hjørneenhet med TV, radio og leselamper.  Det var også et skrivebord med stoler på rommet, seks låsbare skap, noen oppbevaringshyller, låsbare skuffer, skap til overlevelsesdrakten og toalett/dusj.  Etasje 5 inneholdt dessuten trapper, adkomst til heisene, kontorer for administrasjonen, butikk og mosjonsrom med treningsutstyr, garderobe, toalett/dusj og badstu.

NOMF-02708.028 Sykestuens sengepost på 2/4 H. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
Sykestuens sengepost

Grunnplanen for 4. etasje var lik grunnplanen for femte, bortsett fra enkelte områder i midtseksjonen.  Også her var det 22 tomannsrom.  Midtseksjonen rommet en medisinsk klinikk og et elektrisk/mekanisk rom.  Den medisinske klinikken besto av et venterom, et undersøkelses/behandlingsrom med tilstøtende toalett, et isolasjonsrom med to senger samt kontorer for oversykepleier og sykepleier SAR (Search And Resque).  Det elektrisk/mekaniske rommet inneholdt en elektrisk fordelingstavle og friskluftsanlegg.  I denne etasjen var det også et stort konferanserom.

Kjøkken, kantine og kinosal

Grunnplanen for 3. etasje skilte seg vesentlig fra grunnplanene for de to etasjene over. Denne etasjen inneholdt 18 tomannsrom, kinosal med plass til 88 personer (pluss balkong for 27 personer med inngang fra 4. etasje), oppholdsrom for ikke-røkere, leserom, PC-rom og biljardrom.

I 2. etasje var det 22 tomannsrom og i midtseksjonen lå kjøkken med lagerfasiliteter, spisesal for 112 personer, oppholdsrom for røkere og konferanserom.

Kjellerdekk

Første etasje inneholdt 22 tomannsrom, skifterom/garderobe og vaskeri.  Fra denne etasjen var det direkte utgang til livbåtene 1, 2, 3 og 4.

Dekket under første etasje hadde 28 ekstra soverom, skifterom/garderobe, kontorer og utgang til livbåtene 5, 6 og 7.

På kjellerdekket var det to kjølerom, to fryserom, tre tørrlager til bruk for forpleiningspersonell, batterirom, dieseltanker, luftkompressorer med tanker og vannevaporator (watermaker).  En utgang førte til livbåt nr. 8.

Helikopterdekk

På grunn av plasseringen av, og formålet med Ekofisk 2/4 H, var det mye trafikk med helikopter til og fra plattformen.  Derfor inneholdt helikopterdekket mer utstyr enn helikopterdekkene på andre plattformer i Ekofisk-området.

Det mest merkbare ekstrautstyret var hangarbygningen med tilhørende varemottak.  Andre viktige detaljer er bredere trappeganger, adkomst til heis og et kontrolltårn for helikopter.  Helikopterdekket og det tilhørende utstyret ble godkjent for bruk ved periodiske inspeksjoner av Luftfartstilsynet og lokale piloter.

Helikopterdekket var 25,2 meter i diameter.  Det var malt med «anti-skli» maling og dekket av et nett av syntetisk fibertau som hindret at helikopteret skled eller rullet over dekket.  Omkretsen til landingsområdet var merket med annenhvert hvitt og blått lys.  Det var flomlys i nærheten av de utvendige trappene og på taket av hangaren for å lyse opp landingsområdet.

NOMF-02708.070 Helikopterdekket på 2/4 Hotel. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
Helikopterdekk - foto oktober 2004

I september 1984 løftet kranfartøyet «Balder» et nytt «Safe Deck» helikopterdekk på plass på plattformen.  Dermed kunne Ekofisk-senteret ta imot de store Chinook-helikopterne uten dispensasjon.  I 1991 ble dette dekket skiftet ut på grunn av sprekker i aluminiumskonstruksjonen.  Dekket som veide 58 tonn ble løftet om bord i seksjoner.  Det inneholdt blant annet brannslukkingssystem under dekk – et rørsystem som kunne brukes til å skumlegge dekket i en brannsituasjon

Det var en påfyllingsstasjon for helikopterdrivstoff i utkanten av landingsområdet.  Det fantes også en dreneringsrenne og sluk for å fjerne vann og eventuelle andre utslipp av drivstoff eller olje fra helikopterdekket og tilstøtende områder.  Dette var konstruert med like stor kapasitet som skum/pulver brannslokkingssystemet, som ble operert fra hver side av de utvendige trappene.

Hangar

Hangaren var en bygning på 6,25 x 23,5 meter med en inngangsport som kunne rulles opp.  Med foldete rotorblader fikk et middels stort helikopter plass inne i bygningen, og det var da plass til å utføre vedlikehold og så videre.  Oppvarmingen ble besørget av varmeapparat som benyttet varmt vann, og disse var plassert i den østlige delen av hangaren.  Varmeapparatet ble styrt av manuelle ventiler på sørveggen.

I den sørlige delen av hangaren var det et varemottak.  Dette rommet hadde begrenset plass, og lagring var derfor av midlertidig karakter.  Inne i varemottaket var det en spiraltrapp ned til sjette etasje, en vanlig trappegang opp til kontrollrommet, adkomst til heis og heismaskineriet til denne heisen.

Kontrolltårn

ekofisk 2/4 H,
Torbjørn Pedersen koordinerer sjøtrafikken fra kontrolltårnet. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

På toppen av helikopterhangaren var det et kontrolltårn for koordinering av helikoptertrafikken.  Personalet i tårnet koordinerte all helikoptertrafikk i Ekofisk-området og til og fra Forus og ga flygerne opplysninger om meteorologiske forhold, landingsforhold og frakt av personell og varer.  Tårnet på Ekofisk 2/4 H hadde direkte telefonlinje via satellitt til kontrolltårnet på Stavanger Lufthavn, Sola, for utveksling av informasjon i forbindelse med helikoptertrafikk mellom Forus, og Ekofisk og mellom Ekofisk og rørledningsplattformene.  Skipstrafikken ble til å begynne med kontrollert fra et kontrolltårn på Ekofisk 2/4 Q, men da dette ble lagt ned, overtok kontrolltårnet på Ekofisk 2/4 H denne oppgaven.

Vinteren 1987/88 fikk Ekofisk 2/4 H et nytt helikoptertårn.  Det nye tårnet var betraktelig større og ga plass til flere funksjoner.  Både værtjenesten og trafikktjenesten fikk da en felles operasjonsbase.

Kommunikasjonssystemer

Ekofisk 2/4 H inneholdt et stort antall ulike kommunikasjonssystemer. Mange av disse systemene ble skiftet ut og modernisert i 1996:
·  Telekommunikasjon internt på plattformen, til andre plattformer i Ekofisk-området, til pumpeplattformene på  rørledningene til land, terminalene i Teesside og Emden og til Phillips-basen i Tananger.
· Fra plattformen til det offentlige norske telefonnettet.
· Radiokommunikasjon mellom plattformene og til Phillips-basen i Tananger.
· Plattform til skip-kommunikasjon.
· Plattform til helikopter-kommunikasjon.
· Plattform til norske kyststasjoner i samsvar med den internasjonale sikkerhetskonvensjonen om livet i havet   (SOLAS 1974).

Kommunikasjonssystemene på plattformen omfattet:
· Telefonsystem
· Nødtelefonsystem
· Høyttaler- og alarmsystem
· Maritim MF/VHF radio
· Aeronautisk MF/VHF radio
· UHF personsøkeranlegg.

Ekofisk 2/4 H, yrker, kontrolltårn,
Kontrolltårnet er kommunikasjonssenteret. Hans Magne Solhaug og Einar Bøe er på vakt. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Koordineringen av, og sikkerheten til, luftfartøy og skip ble tatt hånd om ved hjelp av elektroniske og mekaniske metoder.  Helikoptrene blir dirigert til plattformen av en elektronisk peilesender.  Luftfartøy og skip ble varslet om installasjonens plassering av navigasjonshjelpemidler som omfatter blinkende og permanente lys og tåkelurer.

I tillegg sørget man for enkel adkomst til ethvert område på plattformen ved hjelp av trappeganger og heiser. Det var broforbindelse til Ekofisk 2/4 C slik at man hadde adkomst til de sentrale plattformene i Ekofisk-senteret.

Alarm, avstenging og oppstart

Systemene for alarm, avstengning og oppstarting på Ekofisk 2/4 H var hovedsakelig forbundet med personellets sikkerhet.  Et system for visuelle og akustiske alarmer ble brukt for å sikre at personell overalt på plattformen mottok tilstrekkelig informasjon til enhver tid.  Separate og klart adskilte signaler ble brukt for å opplyse om hver enkelt type eller grad av krisesituasjon.  Systemet for avstengning og alarm var ment å være et tiltak for å opprettholde essensielle tjenester, varsle om farlige eller unormale driftsforhold, samt stenge av de berørte systemene.

De tiltak som automatisk ble truffet, som et resultat av manuell eller instrumentell varsling, varierte fra:
· Å opprettholde essensiell elektrisk kraftforsyning.
· Å identifisere og varsle om funksjonsfeil ved utstyret.
· Å stoppe utstyr for å beskytte mot skade på personell eller utstyr.
· Visuelle og/eller akustiske alarmer for å varsle personell.
· Fullstendig eller delvis avstengning av plattformen.

Alt reserve- og nødutstyr kunne betjenes manuelt.  Etter en avstengning er det nødvendig å starte opp igjen utstyret på en sikker måte, og oppstartingssystemet hadde således nøye sammenheng med systemene for alarm og avstengning.

Elektrisk kraft

De viktigste behovene for elektrisk kraft til Ekofisk 2/4 H ble dekket av tre Solar Saturn GC1-SB turbindrevne generatorsett.  Hvert generatorsett hadde en nominell produksjon på 800 kW med trefase, 480 volt 60 Hertz elektrisk kraft.  Settene var konstruert for kontinuerlig, feilsikker drift uten tilsyn.  To generatorsett skulle være i drift samtidig mens det tredje ble brukt som reserve.

Den elektriske kraften gikk til induksjonsmotorer, belysning, strømtransformatorer, oppvarming, kommunikasjon og kontroll.

I tillegg til hovedgeneratorsettene for elektrisk kraft, var det en dieseldrevet generator som forsynte nødkraft i tilfelle alle de turbindrevne generatorene stanset.

Brennstoffsystemer

Ekofisk 2/4 H, yrker, helidekk, helikopter,
Påfylling av drifstoff. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

Ekofisk 2/4 H hadde ingen produksjonsbrønner eller prosessanlegg for hydrokarboner.  Brennstoffsystemet til driften av plattformen måtte derfor dekkes fra andre kilder.  Disse behovene var dieselolje og gass som ble forbrukt av utstyr på plattformen og flydrivstoff for påfylling av helikopter.

Diesel ble levert fra Ekofisk 2/4 C ved hjelp av en felles tilførsel/retur samleledning som gikk over broen til Ekofisk 2/4 H.  I tillegg kunne diesel pumpes direkte fra forsyningsskip gjennom lasteslanger.  Dieselsystemet var lukket med tilbakeslagsventiler og et lukket avløpssystem.

Gass blir tilført fra Ekofisk 2/4 C ved hjelp av en tilførselsledning over broen til Ekofisk 2/4 H.  Gass ble brukt av de tre turbingeneratorene og de to varmtvannsberederne som alle kunne gå på to forskjellige brennstoff (diesel og gass).

Helikopterdrivstoff  ble levert til Ekofisk 2/4 H i store transportable tanker og overført til en lagringstank.  Ved  behov for drivstoff, ble det enten pumpet til helikopteret fra lagringstanken eller direkte fra de transportable tankene gjennom et vannseparatorfilter og et vannmonitorfilter.

Vann og avløp

Ferskvannsystemet for Ekofisk 2/4 H produserte alt det vann som ble brukt på plattformen. Dette systemet hadde derfor nøye sammenheng med spyle- og brannvannsystemet. Det var tre alternativer for ferskvann:
1) En evaporator på plattformen. (Watermaker).
2) Vann fra forsyningsskip via lasteslanger.
3) En toveis samleledning for vann fra Ekofisk 2/4 C som gjorde det mulig å dele kildene og forsyningene mellom plattformene.

Spylevannsystemet ble installert av hensyn til orden og renhold, samt av sikkerhetshensyn. Spylevann ble forsynt overalt på plattformen (bortsett fra i boligkvarterene) fra fordelingssystemet for ferskvann. De primære bruksområdene for spylevann var til rengjøring av olje- og kjemikaliesøl, samt til generell spyling av dekksområdene. Systemet kunne også brukes ved brannslokking i den grad det var nødvendig. To spyleslanger i tillegg til helikopterdekkets brannslokkesystem, ble forsynt med sjøvann fra Ekofisk-senteret.

Brannvannsystemet sørget for at store vannmengder var lett tilgjengelig for brannslokking. Det ble forsynt fra ferskvannstankene av to pumper, en elektrisk brannvannpumpe som opprettholdt trykket i hovedbrannledningen for brannvann, og en dieseldrevet brannvannpumpe som ble aktivert av manuelle eller automatiske anordninger for å tilføre ekstra trykk til systemet.  Begge pumpene kunne startes manuelt eller automatisk, men måtte stoppes manuelt.  Et separat pulver-/skumsystem var installert som ekstra beskyttelse for helikopterdekket.  På samme måte som for de andre hjelpe-/forsyningssystemene, kunne brannvannsystemet få hjelp fra brannsystemet på Ekofisk-senteret.

De åpne og lukkede avløpene for Ekofisk 2/4 H besto av tre systemer.  Det sanitære avløpssystemet og avløpssystemet for regnvann var begge åpne avløp.  Avløpssystemet for oljeholdig vann var et lukket avløp.  Det sanitære avløpssystemet (avløps- og kloakksystemet) gikk ut fra plattformen som et utløpsrør til havflaten.  Avløpssystemet for regnvann og uforurenset væske gikk også ut fra plattformen i form av et utløpsrør, men den åpne enden lå noe høyere enn havflaten.  Avløpssystemet for oljeholdig vann benyttet en sumptank til å ta imot det drenerte vannet.  Det oljeholdige vannet ble deretter ført i rør til systemet for oljeholdig vann på Ekofisk 2/4 C for separering og utslipp.

Publisert 20. september 2018   •   Oppdatert 2. mars 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Sikkerhet på Ekofisk – og på norsk sokkel

person av Trude Meland, Norsk Oljemuseum
Norske myndigheter har som mål at norsk petroleumssektor skal være best i verden på helse, miljø og sikkerhet. ConocoPhillips har som mål forbedre sikkerheten kontinuerlig.
— En mann på vei inn i en Whittakerkapselen under redningsøvelse på Ekofisk. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Petroleumsnæringen er i kontinuerlig endring og kunnskap og teknologi er i kontinuerlig utvikling. Nye driftsformer blir introdusert, og i den senere tid har digitaliseringen krevd store endringer i organisasjonene. Helse, miljø og sikkerhet må tilpasse seg en virkelighet i endring. Sikkerhet er ferskvare og HMS må kontinuerlig stå høyt på dagsorden. «God nok» er ikke tilstrekkelig, verken for norske myndigheter eller ConocoPhillips.

Målet om best i verden – og best i Norge – skal nås gjennom kontinuerlig forbedring av sikkerheten. God sikkerhet krever et godt samspill mellom teknologiske, menneskelige og organisatoriske forhold.

Prosedyrer og teknisk sikkerhet vil alltid ligge i bunn, men på 1980-tallet ble også kulturbegrepet en sentral del av sikkerhetstenkingen. En rekke adferds- og kulturprogram er introdusert – og nye måter å tenke sikkerhet på er kommet til. Vi skal se på noen av satsingsområdene.

For å forstå hvordan og hvorfor disse nye retningene kom til å prege sikkerheten på norsk sokkel og på Ekofisk, må vi først se på den historiske utviklingen av sikkerheten på hele norsk sokkel.

Arbeiderne blir hørt

Den første og største endringen innen sikkerhet i oljeindustrien kom med arbeidsmiljøloven fra 1977, som ble gjort gjeldende for faste installasjoner offshore i 1978.

Arbeidsmiljølovens formål var å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet og sikre samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Den innebar en kraftig oppjustering av arbeidstakernes rettigheter sammenlignet med den tidligere arbeidervernloven fra 1956. Ordningen med verneombud og arbeidsmiljøutvalg ble gjort obligatorisk og arbeiderne ble gitt medbestemmelse gjennom lovbestemt partsamarbeid og arbeidstakermedvirkning.

I arbeidsmiljøloven ble det lagt til grunn at mennesker kan gjøre feil, og at selskapenes sikkerhetsarbeid derfor skal ha som mål å redusere konsekvensene av menneskelig feilhandling. Arbeidsforhold og teknologi skal tilpasses arbeiderne. Ideen var ikke å forandre mennesket gjennom sikkerhetsarbeidet, men forandre forholdene mennesket arbeider under.[REMOVE]Fotnote: Foss, G. (2006). Adferdsbasert Sikkerhet I En Norsk Kontekst: Petroleumsnæringen Som Case, 2006. Masteroppgave, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Stavanger: 21.

Verneombudene, som var demokratisk valgt blant de ansatte, fikk utvidede rettigheter til å gripe inn i arbeidsprosessen gjennom blant annet retten til å stanse farlig arbeidet. Dette var et betydelig inngrep i arbeidsgivernes styringsrett.

Med Arbeidsmiljøloven i bunn utviklet sikkerhetsregimet innen petroleumsnæringen seg videre tuftet på «den norske modellen» – en samfunnsmodell med en sterk velferdsstat, et regulert arbeidsliv og et inngripende samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. I petroleumsnæringen innebærer modellen partssamarbeid mellom myndighetene med departement og direktorat, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i utvikling av lønns- og arbeidsvilkår, inklusive helse, miljø og sikkerhet.[REMOVE]Fotnote: Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres: 43. Partssamarbeid innebærer et likeverdighetsprinsipp og er avhengig av tillit, god kommunikasjon og gjensidig anerkjennelse av roller og ansvar.

Som vi skal se har det vært perioder hvor tilliten og den gjensidige anerkjennelsen er blitt utfordret, særlig gjelder det i økonomiske nedgangstider.

Brannen på Ekofisk 2/4 A, historie, forsidebilde, Sikkerhet på Ekofisk – og på norsk sokkel
Brann på Ekofisk 2/4 A. Foto: Magne Vågslid/Norsk Oljemuseum

Phillips Petroleum var tidlig ute med etablering av verneombud. To år før loven tredde i kraft, i 1976, opprettet Phillips verneombudsordning på sine plattformer på Ekofisk. Det skyldes ikke bare at de var proaktive, men et pålegg fra Industridepartementet etter en brann på Ekofisk 2/4 A hvor tre personer døde.[REMOVE]Fotnote: 4. desember 1975 påla Industridepartementet Phillips å etablere en verneombudstjeneste. Ordningen skulle omfatte entreprenører og underentreprenører som Phillips trakk inn på feltet. Store norsk leksikon. Marie Smith-Solbakken og Jan Erik Vinnem. Alfa-plattform-ulykken. 18.11.2019 Det ble også nedsatt et verne- og miljøutvalg som var forløperen til det senere lovpålagte arbeidsmiljøutvalget. Les mer om ulykken: Brannen på Ekofisk 2/4 A

Egenkontroll og samhandling

Sikkerheten offshore var i tidlig fase på 1970-tallet i hovedsak ivaretatt gjennom omfattende regler, kontroller, inspeksjoner og detaljpålegg. Dette regelverket var vanskelig å forvalte og føre tilsyn med. Ny teknologi kom stadig til og regelverket måtte oppdateres kontinuerlig. Detaljstyring undergravet næringens forståelse av ansvar, og den hemmet innovasjon og nyskaping.

For å utvikle et mer smidig system, og i større grad ansvarliggjøre aktørene, ble virksomhetene utover åttitallet gradvis pålagt en form for egenkontroll. Det innebar en dreining fra spesifikke regelverkskrav til krav om hva som skulle oppnås. Funksjonskrav angir hvilke resultater som skal nås uten å beskrive hvordan selskapene skal komme fram til løsningen. Selskapene fikk stadig større frihet til å velge hvilken sikkerhetsløsning de ønsket og ble gitt større mulighet til å kombinere teknologi, erfaring og kreativitet på en kostnadseffektiv måte. En forutsetning for et funksjonsrettet regelverk var det nevnte partsamarbeidet med gjensidig tillit mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter.[REMOVE]Fotnote: Foss, G. (2006). Atferdsbasert sikkerhet i en norsk kontekst: Petroleumsnæringen som case, 2006. Masteroppgave, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Stavanger: 24

Formell samhandling mellom partene tok tid å opprette, men i 1986 ble en ekstern referansegruppe for regelverk opprettet. Forumet skulle ivareta partssamarbeidet mellom myndigheter, fagforeninger og næringslivets hovedorganisasjoner i petroleumsnæringen og ble ledet av Oljedirektoratet. Arenaen gjorde det mulig for partene å følge regelverksarbeidet løpende og uttale seg om viktige forslag underveis. Det ga større eierskap til, og konsensus om, endelige forslag til regelverksutvikling.[REMOVE]Fotnote: Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2

Kontinuerlig forbedring av sikkerheten ble mottoet, og sikkerheten offshore bedret seg ut over 1980-tallet og ble etter hvert et ideal for andre risikoutsatte næringer.

Trenden i oljeindustrien snur

Utover 1990-tallet ble den gjensidige tilliten mellom partene i den norske oljenæringen gradvis svekket og forholdet ble mer preget av konflikt.

Forutsetningene som hadde ligget til grunn for sikkerhetssystemet på 1980-tallet hadde endret seg. Industrien hadde gjennomgått en rivende teknologisk utvikling, organisasjonene var i stadig endring, fagforeninger var svekket etter konflikter og oljepris falt.[REMOVE]Fotnote: Alteren, B., & HMS petroleum: Endring – organisasjon – teknologi. (2003). HMS-arbeid under endring: (tema 4 innen HMS petroleum K2: Endring, organisasjon, teknologi) (Vol. STF38 A03406, SINTEF rapport (SINTEF. Avdeling for sikkerhet og pålitelighet: trykt utg.)). Trondheim: SINTEF, Teknologiledelse, Sikkerhet og pålitelighet. 11

Gjennom det meste av 1990-tallet lå oljeprisen betydelig lavere enn den hadde ligget på 1980-tallet og i 1998 slo et kraftig prisfall inn – med tilsvarende lav lønnsomhet. Industrien, i samarbeid med myndighetene, satt i gang en omfattende kampanje for å redusere kostnader. Omorganisering og nedbemanning fulgte. Fagforeningene var svekket etter en rekke harde arbeidskonflikter, rivalisering og interne stridigheter. (Se egen artikkel)

Sikkerhets- og risikonivå på sokkelen ble likevel regnet som godt. Det ble riktignok ikke lengre registret forbedring, men både selskaper og myndigheter mente sikkerheten hadde stabilisert seg på et høyt nivå.

Oljedirektoratets skadestatistikk, som baserte seg på fraværsskader, viste ingen tegn til forverring av sikkerhetsnivået. Men de som arbeidet ute på havet meldte stadig inn bekymringer. Selv om antall arbeidsskader og fravær grunnet arbeidsuhell ikke hadde steget, skjedde flere alvorlige hendelser på norsk sokkel; store gasslekkasjer, brønnspark og kollisjoner med andre fartøy.[REMOVE]Fotnote: Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2 Flere fagforeninger uttrykte bekymring for økt risiko for storulykker.

Oljeselskapene var imidlertid ikke enig i det negative bildet som ble tegnet. Selv om det ble registrert flere alvorlige hendelser, var meldingen fra selskapene at sikkerheten aldri hadde vært bedre.

Enkelte ledere mente sågar at sikkerhetsspørsmål fikk for mye oppmerksomhet og for mye ressurser. Fagforeningenes bekymring for sikkerheten ble i enkelte tilfeller betraktet som vikarierende argumentasjon hvor sosiale og økonomisk interesser var de underliggende motiver.[REMOVE]Fotnote: Ryggvik, Helge, R. (2004). Arbeidsnotat nr 26: Fra forvitring til ny giv: Om en storulykke som aldri inntraff?: 13

Hvordan kunne to så ulike virkelighetsoppfatninger eksistere parallelt? Svaret kan ligge i mangel på velegnet måleverktøy for risikovurdering.

Oljedirektoratet måtte erkjenne at det eksisterte et sprik mellom antall hendelser offshore og det som ble registrert i skadestatistikken, og tilgjengelig måleverktøy ga et for dårlig grunnlag for å si noe samlet om risikonivået på norsk sokkel. Direktoratet tok initiativ til utvikling av et nytt måleverktøy. Resultatet ble Risikonivå på norsk sokkel – RNNS[REMOVE]Fotnote: I dag RNNP – Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet. Risikonivå på sokkelen-prosjektet var unikt i den forstand at det kombinerte kvantitative data med kvalitative observasjoner og analyser. Arbeidet i prosjektet kom for alvor i gang vinteren 2000.

Tidlig i arbeidet ble det klart at de indikatorene RNNS kom frem til, viste en foruroligende utvikling. Partsamarbeidet var utfordret, og den gjensidige tilliten hele sikkerhetssystemet var bygget opp på var svekket. «Vi registrerer alt for mange alvorlige hendelser ut på plattformene. Jeg har ikke lengre noen god magefølelse», uttalte lederen for Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling, Magne Ognedal til Dagbladet midt i august samme år.[REMOVE]Fotnote: Stang, Leif. (2000. 16. oktober). Frykter storulykke. Dagbladet. Oljedirektoratet ved oljedirektør Gunnar Berge og Magne Ognedal sendte i fellesskap brev til næringen med pålegg om å innføre «nye» tiltak for å redusere risikonivået. Pålegget må tolkes som en sterk irettesettelse av hele bransjen.

Hva skjedde på Ekofisk?

Sikkerheten på norsk sokkel generelt opplevde på 1980-tallet en opptur, med en påfølgende svekkelse utover 1990-tallet. Forutsetningene som lå til grunn for svekkelsen, gjaldt også for Phillips Petroleum og Ekofiskfeltet. Phillips Petroleum, som de fleste andre oljeselskap, gjennomførte på slutten av 1990-tallet en kraftig bemanningsreduksjon.

Samtidig var Ekofisk-komiteen, den klart største fagorganisasjonen på Ekofisk-området, svekket etter interne konflikter. Foreningen hadde brutt med sin tidligere samarbeidspartner Oljearbeidernes Fellessammenslutning OFS, og meldt overgang til NOPEF og LO. Les mer om konflikten i OFS: Ekofisk-komiteen inn i NOPEF 

Også på Ekofisk-området ble det rapportert om uønskede hendelser som fall av hengende last, kjemikalier som lakk ut i havet og gasslekkasjer. Les mer: Kjemikalier lekker ut i havet, Lekkasje i gassrør stoppetStengt ned etter lekkasje i gasskjøler

Stortinget reagerer

Parallelt med at måleverktøyet for risikonivået ble tatt i bruk, utarbeidet Olje- og energidepartementet en stortingsmelding (St.meld. nr. 39 (1999-2000)), som ble lagt fram 9. juni 2000. Meldingen slår fast at olje- og gassvirksomheten foregikk innenfor forsvarlige rammer, men påpekte også at Oljedirektoratets vurderinger indikerte at et samlet risikonivå var i ferd med å øke.

Oljedirektoratet hadde samtidig erfart at de aller fleste ulykker og skader i siste instans kunne vært unngått.[REMOVE]Fotnote: Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2: 107 Oljedirektoratet mente at det viktigste forbedringspotensialet var knyttet til tilrettelegging og bevisstgjøring av den enkelte arbeider.

Et og et halvt år etter Olje- og energidepartementets stortingsmelding, la Arbeids- og administrasjonsdepartementet i desember 2001 fram en egen stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (St.meld. nr. 7, 2001-2002).[REMOVE]Fotnote: I 1979 hadde det konstitusjonelle ansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsnæringen blitt overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet, senere Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Regjeringen fremmet her kritikk av selskapenes sikkerhetsorganisering og særlig at partsamarbeidet og arbeidstakermedvirkning ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Selskapene ble pålagt fortsatt satsing på teknologiutvikling for å oppnå forbedringer innen HMS-området.

Et nytt begrep ble introdusert i meldingen – Nullfilosofi. Med nullfilosofi menes at ulykker ikke skjer, men forårsakes. Alle ulykker kan derfor forebygges. Målet skulle være null skader og ulykker. Dette forutsetter ansvarliggjøring i alle ledd og et kontinuerlig søkelys på risikostyring, forebygging og læring.[REMOVE]Fotnote: Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2 Dette kan tolkes som at myndighetene så på menneskelige handlinger som bakenforliggende årsak til ulykker og skader.

Men nullfilosofien utgjorde bare en liten del av meldingen, og departementet la hovedvekt på ansvarliggjøring i alle ledd og et kontinuerlig søkelys på risikostyring, forebygging og læring.

Oljedirektoratet fulgte opp med å fronte risikostyring og forbedret sikkerhetsteknologi for å redusere risiko – i tillegg til god sikkerhetskultur.

Styring av sikkerheten i arbeidslivet skulle fortsatt være forankret i lover, forskrifter, veiledninger og standarder. Selve jobben med å styre sikkerheten var hjemlet i forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften).

Barrieretenking ble en viktig forutsetning for god sikkerhet og risikostyring. Ifølge Petroleumstilsynet (Ptil) er formålet med barrierestyring «å etablere og opprettholde barrierer slik at en til enhver tid håndterer risikoen en står ovenfor, gjennom å forhindre at uønskede hendelser eller skader inntreffer eller begrense konsekvensene dersom de inntreffer». Det er vanlig å dele inn i tre hovedtyper barrierer; organisatoriske, tekniske og menneskelige eller operasjonelle.[REMOVE]Fotnote: I 2002 ble Oljedirektoratet delt i to selvstendige etater. Den delen av direktoratet som forvaltet sikkerhet og arbeidsmiljø skulle ivaretas av en ny etat, som fikk navnet Petroleumstilsynet (Ptil). Endringen ble satt ut i livet fra 1. januar 2004. Den nye etaten skulle rapportere til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Det kan være vanskelig å skille de ulike barrieretypene, men med organisatoriske barrierer menes ting som prosedyrer, spesifikasjoner, arbeidstillatelser, styringssystemer, sikker jobbanalyse (SJA), mens i de menneskelige barrierene ligger kunnskap, erfaring, egenskaper og handlingsmønstre. Tekniske barrierer kna i prinsippet ivareta en barrierefunksjon alene, men bør og må ofte kombineres med organisatoriske og /eller menneskelige barrierer. Menneskelige og organisatoriske derimot kan ikke ivareta barrierefunksjoner alene, men må alltid kombineres med minst en av de andre.

Barrieretenking er knyttet tett opp til høy grad av feiltoleranse. Høy feiltoleranse innebærer at et system fortsetter å fungere selv om feil forekommer. Det er egenskaper innebygd i systemet som begrenser skadevirkningene av feil.

Et annet viktig begrep innen sikkerhetstenking er redundans. Redundans betyr egentlig overflod eller overflødighet og er en ekstra sikkerhetsmargin som ofte bygges inni systemer som krever høy pålitelighet. Krav om redundans er hjørnesteinen innen moderne sikkerhetstenking. Redundans refererer til graden av teknisk eller personellmessig reservekapasitet i et system eller en organisasjon.

Hvordan preget dette Ekofisk?

Etter år 2000 ble adferdsbasert sikkerhet tillagt stadig større vekt. Nullvisjonen bredde raskt om seg innen oljevirksomheten. Den har et lettfattelig budskap som det er vanskelig å være uenig med; et langsiktig mål om at det ikke skal forekomme skader på mennesker og miljø, samt å unngå ulykker og tap. ConocoPhillips var et av mange selskap som tok nullvisjonen til seg. Fra 2003 ble sikkerhetsmålet for selskapet «null uønskede hendelser».[REMOVE]Fotnote: Pioner. (2003, februar). Målet er null uønskede hendelser.

På selskapets nettsider står det å lese: «Mer enn noen gang vil selskapet fremme en kultur som fokuserer på sikkerhet i alt vi gjør, ved å implementere nullfilosofien for å eliminere utilsiktede hendelser. Nullfilosofien er ment å redusere antall skader og kritiske hendelser til null. Holdninger er et sentralt element i vår sikkerhetstrening for å sikre at alle tar ansvar for sin egen og medarbeidernes sikkerhet.»[REMOVE]Fotnote: http://www.conocophillips.no/social-responsibility/health-safety-and-environment/

Menneskelige adferd fikk en viktig rolle i nullfilosofien, og ConocoPhillips arbeidet ut fra tanken om at endring av ansattes adferd og holdninger ville forbedre sikkerheten. Som ConocoPhillips selv uttrykker det: «anerkjenne at skade ikke oppstår – den skapes – og at det er den enkeltes holdninger og erfaringer som bidrar til at skader unngås.» [REMOVE]Fotnote: Stolpe, M. (2007). Nullfilosofi I Praksis: Et Case Av Statoil Mongstad, IV, 139: 48.

Under slagordet «Vår sikkerhet, mitt ansvar» ble flere forskjellige bevisstgjøringstiltak og holdningskampanjer iverksatt.

Registrere – Rapportere – Reagere – Redusere

Det er feil å si at nullfilosofien og den menneskelige faktor som sikkerhetsrisiko kom med stortingsmelding nr. 7. Adferds- eller kulturprogrammer som var rettet mot adferd – og holdningsendring hos de ansatte var en utviklingsretning som hadde vært på vei mot norsk sokkel i flere år allerede.

Allerede i 1996 introduserte Phillips Petroleum holdningsprogrammet 4R hvor selskapet tok høyde for å skape et arbeidsmiljø fritt for ulykker og andre alvorlige hendelser. De fire R-ene sto for registrere, rapportere, reagere og redusere.

Phillips mente – som de fleste andre selskap – at eksisterende systemer og prosedyrer skjøttet risikoen for større hendelser.[REMOVE]Fotnote: EkofiskNytt. Nr. 21, uke 50, 1996. 4R er godt i gang.

4R programmet la til rette for at alle type hendelser på arbeidsplassen skulle registreres og rapporteres, både uønsket oppførsel, farlige forhold og dårlig orden. Selskapet skulle reagere, det vil si følge opp alle saker, for derved å redusere faren for ulykker. Et viktig moment var at de ansatte skulle bli engasjert i egen og andres arbeidsvaner og sikkerhet. Engasjementet ville utvikle en forebyggende adferd der medarbeiderne ble mer oppmerksomme på egne og andres feil. Dette er en del av det som kalles organisatorisk redundans i sikkerhetsarbeidet. Arbeiderne skal rådføres seg med hverandre, sjekke hverandre og korrigere hverandre. Ekofiskarbeiderne skulle «gå med lupe for å avdekke alle faremomenter før en uønsket hendelse inntreffer.»[REMOVE]Fotnote: EkofiskNytt. (1996, nr. 20). Økt satsing på forebyggende sikkerhet. Selskapets nye visjon var «Ulykkesfritt miljø på arbeidsplassen til havs, til lands og i hjemmet.»[REMOVE]Fotnote: EkofiskNytt. (1996, nr. 20). Økt satsing på forebyggende sikkerhet. Endring i adferd og holdninger skulle altså ikke bare prege livet på plattform, men også på land og hjemme.

4R fungerte som en lavterskelordning for å rapportere ting som ble observert på arbeidsstedet. Observasjonen ble skrevet ned på en lapp og levert nærmeste leder. Og ledelsen skulle gi tilbakemelding på hvordan saken ble håndtert videre. 4R var et verktøy for å få tak i de små tingene som ikke ble definert som hendelser, men som kunne føre til hendelser senere hvis de ikke ble tatt tak i av ledelsen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum. Gjennomføringen av 4R på de ulike plattformene ble rangert i en skala fra en til ti, i første runde kun på renhold og orden. Det vanket premiering fra oppnådd nivå seks og oppover.[REMOVE]Fotnote: EkofiskNytt (1996. nr. 20). 1996. Økt satsing på forebyggende sikkerhet.

4R brukes fortsatt på Ekofisk-området.

Slike kultur- eller holdningsprosesser var ikke Phillips eller andre selskap på norsk sokkel alene om. Ideene kom i hovedsak fra store konsulentselskap kjent for sine sikkerhetssystemer som utarbeidet strategier og kampanjer oljeselskapene kjøpte og benyttet seg av.

Det største og mest kjente var DuPont, et amerikansk kjemisk industrikonsern som hadde spesialisert seg på sikkerhet og beskyttelse. De arbeidet ut fra en teori om at 85–95 prosent av alle ulykker skyldes menneskelig svikt og at det er en sammenheng mellom farefulle handlinger og storulykker.  Storulykke regnes som akutte hendelser som umiddelbart eller senere medfører alvorlig personskader og/eller tap av menneskelig, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.[REMOVE]Fotnote: Meland, T. (2018). Årbok Norsk Oljemuseum 2017. Sikkerheten utfordres.: 39.

Teorien, ofte omtalt som isfjellmodellen, har hatt en sentral plass i petroleumsnæringen de siste 20 årene. Den populære versjonen er at hendelser, mindre ulykker og nestenulykker og storulykker har samme årsak, og at forholdet mellom storulykker, mindre ulykker og nestenulykker er konstant. Ved å redusere hyppigheten av mindre uhell, vil risikoen for større ulykker reduseres tilsvarende.

Isfjellmodellen er ikke ofte direkte referert i ConocoPhillips sin kommunikasjon, men ligger likevel til grunn for de mange kampanjene selskapet har iverksatt. Teorien er omdiskutert internt i selskapet. Ikke alle er like sikre på koherensen mellom handlinger og risiko for storulykke eller verdien av teorien.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum. Ideen om at nøkkelen til forbedret sikkerhet ligger i å endre arbeidernes adferd, ligger likevel til grunn for mye av ConocoPhillips sikkerhetsorganisering.

Den viktige samtalen

4R var en av de første holdningsskapende kampanjene iverksatt i Phillips for å bedre sikkerheten gjennom endret adferd. Utover 2000-tallet ble flere tilsvarende programmer introdusert.

I 2002 fusjonerte Phillips Petroleum med et annet amerikansk olje- og gasselskap, Conoco. Conoco hadde tidligere vært en del av DuPont etter de ble kjøpt opp i 1981. Oljeselskapet ble solgt igjen i 1999 og fusjonerte med Phillips tre år senere.

Etter fusjonen innførte det nye selskapet ConocoPhillips et nytt holdningsprogram inspirert av tilsvarende program utviklet av Conoco/DuPont. – Personlig Sikkerhetsinvolvering (PSI). Programmet var også inspirert av Statoils nye holdningskampanje, Åpen sikkerhetssamtale, som de hadde innført i 2002.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

Med bakgrunn i teorien om at de aller fleste uhell og ulykker har sitt utspring i menneskelig handling som usikker adferd og dårlige arbeidsvaner, skulle adferden og disse holdningene adresseres på ny. [REMOVE]Fotnote: Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

Personlig sikkerhetsinvolvering handler om å skape den gode samtalen, være til stede og tørre å eksponere sin inkompetanse. Samtalen skal foregå på arbeidsstedet. Gjennom samtaler skal de ansatte i selskapet lære hvordan de skal snakke med hverandre om jobbrelaterte oppgaver og situasjoner.

Det ble utviklet treningsopplegg, aktiviteter og foredrag. Den formelle PSI-opplæring besto av to timers opplæringssamtaler for bevissthetstrening, en heldags PSI-skole og PSI- opplæringsleir hvor deltakerne formulerte og ble enige om HMS forpliktelser.

Før en arbeidsoppgave kan utføres skal risikomomenter ved arbeidsoppgaven og mulige skadeforebyggende tiltak diskuteres mellom leder og den som skal utføre jobben. Samtalen skal fungere som en innfallsvinkel hvor målsettingen er å gjøre sikkerhet til en naturlig del av arbeidskulturen.

PSI blir sett på som ledelsesverktøy for fjerning av risikoadferd. «Ledere, formenn og sikkerhetspersonell skal oppsøke grupper og enkeltpersoner på arbeidsplassen og gjennomføre en samtale om sikringstiltak med dem som utfører jobben. Samtalens tema er hvordan sikring allerede er satt i verk og hvordan en eventuelt kan høyne sikkerheten i den aktuelle arbeidsoperasjonen. Lederen skal så fylle ut en enkel rapport om sikkerhetssamtalen og denne arkiveres for videre bearbeiding.»[REMOVE]Fotnote: Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

Falken ble valgt som symbol. Dens skarpe blikk, hvordan den ser verden fra store høyder og raskt søker inn mot målet når den ønsker noe bestemt, slik adferd ønsket ConocoPhillips fra sine ansatte.[REMOVE]Fotnote: Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

PSI er fortsatt et av de viktigste verktøy for å forbedre sikkerhetskulturen på Ekofisk. Det er viktig å presisere at PSI ikke ble introdusert som erstatning for andre sikkerhetstiltak, men som et supplement. Redskap som Sikker jobb analyse (SJA) og Arbeidstillatelser (AT) ligger fortsatt til grunn for alle operasjoner som utføres offshore.

SJA er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer, som skal utføres i forkant av en arbeidsoppgave eller operasjon og tiltak skal settes inn for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene. AT er en skriftlig tillatelse for å kunne utføre et definert arbeid på et gitt sted på en installasjon under gitte forutsetninger på en sikker måte. AT skal sikre at normale barrierer ikke settes ut av drift uten at kompenserende tiltak er iverksatt. Bruk av AT skal også sikre at det gjøres en vurdering opp mot samtidige aktiviteter på installasjonen slik at en forhindrer utilsiktede virkninger og unngår at uønskede hendelser skal eskalere.

Det er utviklet en felles modell for Arbeidstillatelse (AT) og Sikker Jobb Analyse (SJA) til bruk på norsk sokkel. Vernetjenesten har ikke en spesiell rolle i behandlingen av arbeidstillatelser, men har en definert rolle i Sikker Jobb Analysene.

SPIRIT-verdiene

ConocoPhillips sin virksomhet ble etter hvert forankret i et sett verdier som fikk navnet SPIRIT-verdiene. Verdisettet var ikke bare lokalt fundert i Norge, men ble innført i ConocoPhillips verden over. Det var tenkt som veiledning for hvordan arbeid skulle utføres på tvers av ConocoPhillips-organisasjonen.

SPIRIT står for Safety, People, Intergrity, Respect, Innovation, Teamwork.

  • Sikkerhet – Vi utøver vår virksomhet sikkert og forsvarlig.
  • Personell – Vi respekterer hverandre og erkjenner at gode resultater avhenger av engasjement, evner og mangfold hos våre ansatte.
  • Integritet – Vi opptrer etisk og tillitvekkende overfor våre forbindelser.
  • Rettskaffenhet og ansvar – Vi tar ansvar for våre handlinger. Vi er en avholdt samfunnsborger på de steder vi driver virksomhet.
  • Innovasjon – Vi forventer endringer og svarer med kreative løsninger. Vi er fleksible og vel forberedt på å møte de skiftende behov våre forbindelser måtte ha, og griper sjansene til å lære av selskapets erfaringer rundt om i verden.
  • Teamarbeid – Vår ‘dette får vi til’-innstilling gir topp resultater. Vi fremmer samarbeid, feirer gode resultater og bygger og pleier langvarige relasjoner

SPIRIT bygger på at sikkerhet alltid er viktigst. Selskapets uttalte mål er å ha en sikkerhetskultur som gir topp resultater innen helse, miljø og sikkerhet. Som ledd i holdningsarbeidet og etterlevelse av SPIRIT-verdiene utarbeidet ConocoPhillips en HMS-policy bestående av tre punkter:

  1. Ingenting er så viktig eller haster så mye at vi ikke kan ta oss tid til å utføre det på en sikker og miljømessig måte.
  2. Vi skal alltid sette spesifikke sikkerhets- helse – og miljømessige mål for alle våre aktiviteter, og til enhver tid strebe etter kontinuerlig forbedring.
  3. På bakgrunn av det miljøet som vi til daglig opererer i er det å bidra til en bærekraftig utvikling en plikt og viktig strategi for ConocoPhillips.[REMOVE]Fotnote: Lussand, Kjetil, L., & Kleggetveit, Stian, K. (2014). Kunnskapsoverføring- En Vei Til økt Sikkerhet: 60.

Livreddende regler

I 2010 publiserte den internasjonale foreningen for olje- og gassprodusenter (IOGP) som ConocoPhillips er medlem av, et sett med «Livreddende regler» i et forsøk på å dempe risiko og eliminere alvorlige hendelser i bransjen.

Reglene var ikke ment å adressere alle risikoer og farer i olje- og gassindustrien, men skulle trekke oppmerksomhet til aktivitetene med størst fare for ulykker. De skulle støtte opp om eksisterende selskapssystemer og ikke erstatte selskapets styringssystemer, retningslinjer, sikkerhetsopplæringsprogrammer, driftsprosedyrer eller arbeidsinstruksjoner.

De livreddende reglene setter søkelys på aktiviteter som har vist størst sannsynlighet for ulykker med dødelig utfall.

Tanken er at standardisering av livreddende regler vil forenkle opplæring og hjelpe til med etterlevelse og forståelse av kritiske forholdsregler, og med overføring av erfaringer

Livreddende regler ble raskt tatt opp av stort sett alle operatører på norsk sokkel.

I ConocoPhillips gikk de for åtte livreddende regler. De skulle støtte opp om, og forsterke allerede eksisterende sikkerhetsprogrammer og være et bidrag til å nå HMS-målet om null uønskede hendelser. Reglene gjaldt for ConocoPhillips egne ansatte og entreprenører overalt hvor selskapet opererte og skulle være en varig komponent i bedriftskulturen.[REMOVE]Fotnote: SPIRIT. 2014. ConocoPhillips. Bringing safety to life.

De åtte livreddende reglene er:

  1. Arbeid med gyldig arbeidstillatelse når det er påkrevd
  2. Innhent godkjenning før du går inn i lukkede områder
  3. Beskytt deg mot fall ved arbeid i høyden
  4. Følg reglene for «Sikre løfteoperasjoner» og gå ikke under hengende last
  5. Bekreft at systemet eller utstyret du skal jobbe på er frakoblet eller isolert, før arbeidet begynner
  6. Innhent godkjenning før du starter graving eller annet arbeid som kan forårsake grunnforstyrrelser
  7. Innhent godkjenning før du forbikobler, frakobler eller deaktiverer sikkerhetsutstyr eller systemer
  8. Bruk bilbelte, respekter fartsgrenser og bruk ikke mobilenheter mens du kjører

En niende livreddende regel ble senere introdusert av IOGP – I skuddlinjen. Regelen for å etablere og respektere barrierer og eksklusjonssoner ble i januar 2020 tatt inn også i ConocoPhillips Norge sin sikkerhetskultur for å eliminere uønskede hendelser.

Ny krise – nytt søkelys

I 2014 opplevde Norge – og resten av verden – et kraftig fall i oljeprisene etter mange år med høye oljepriser. Konsekvensene var kostnadsreduksjon og nedbemanning i norsk oljenæring. Snart oppsto en bekymring for at kostnadsreduserende tiltak ville ha negativ virkning på sikkerhetsnivået i næringen. Selv om de store ulykkene ble unngått, hadde virksomheten ikke vært ulykkesfri. Sikkerhetssituasjonen innen norsk petroleumsvirksomhet var i 2015 og 2016 igjen preget av flere alvorlige hendelser og andre sikkerhetsmessige utfordringer. Dette samtidig som næringen gjennomgikk store endringsprosesser, omstillinger og kutt i arbeidsstokken. Flere oppslag i mediene indikerte at det burde stilles spørsmål ved om sikkerheten på norsk sokkel ble ofret i nedgangstider.[REMOVE]Fotnote: Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres.

Det var ikke bare media som stilte spørsmålene, også kontrollorganer, fagforeningene og opinionen ga uttrykk for bekymring for sikkerhetsnivået.

På denne bakgrunn satte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ned et utvalg som skulle finne ut om det var sammenheng mellom de mange hendelsene og de store kostnadskuttene som var tatt i bransjen i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014. Det ble utarbeidet en rapport som dannet grunnlag for stortingsmelding nr. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. For første gang på syv år ble det lagt fram en melding til Stortinget om HMS på norsk sokkel.

Både rapporten og stortingsmeldingen konkluderte med at trepartssamarbeidet fungerte godt, men var utfordret. Som konsekvens av omstrukturering og effektivisering brukte organisasjoner mindre tid og ressurser til deltakelse i tre-partssamarbeidet. Men utfordringene synes å være større innenfor to-partssamarbeidet.[REMOVE]Fotnote: Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres.

Likevel konkluderte stortingsmeldingen med at helse, miljø og sikkerhetsregimet i Norge i hovedtrekk fungerte godt og at hovedinnretningen av regelverket var robust og burde videreføres.

Under og etter oljekrisen var det viktig for ConocoPhillips, som for alle andre selskaper i bransjen, å kutte utgifter. Og det var viktig å kutte på de rette stedene. ConocoPhillips var robust, men selskapet måtte gjøre noen grep. Det gjennomførte en reduksjon i bemanningen, men det innebar ingen tvunget avgang. Som følge av at prosessene var frivillige, skapte det, ifølge Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations, en ro i organisasjonen.[REMOVE]Fotnote: Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

Under oljenedturen i 2014 uttalte daværende regionsdirektør i ConocoPhillips, Steinar Våge, at også i ConocoPhillips så de at den positive trenden var i ferd med å snu. Sikkerhetsresultatene gikk i feil retning. Nå var det viktig å skjerpe seg. For å snu trenden måtte prosedyrer etterleves 100 prosent, og alle måtte bli skjerpet og til stede i alle operasjoner. Ved i tillegg å følge de åtte livreddende reglene ville selskapet igjen komme inn på veien mot null uønskede hendelser.[REMOVE]Fotnote: Våge, S. (2014, nr. 1). 2014 – Effektivitet og konkurransekraft. Pioner

I tillegg til risikoanalyser og kontroll med andre organisatoriske og tekniske barrierer, skulle PSI-samtaler og de åtte livreddende reglene brukes. De skulle sette standarden for hvordan det skulle jobbes i ConocoPhillips. Sikkerheten skulle igjen forbedres gjennom god kommunikasjon og en arbeidskultur hvor det var lov å stoppe opp og stille spørsmål.[REMOVE]Fotnote: Skjeggestad, K.R. HMS-direktør ConocoPhillips. (2017, nr. 4). Beredskap er å være forberedt. Pioner.

I 2018 mottok ConocoPhillips Gullkronen i klassen beste operatør på norsk kontinentalsokkel for driften av Ekofisk-feltet. Gullkronen, en årlig utmerkelse gitt av Rystad Energy, tildeles selskaper, team eller enkeltpersoner som har vist en framragende innsats på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Rystad Energy er et uavhengig analyse- og rådgivingsselskap innen oppstrøms olje og gass. Det ble etablert i Oslo i 2004. Gullkronen ble delt ut første gang i 2009. ConocoPhillips fikk den for imponerende resultater innen produksjon, men også for topp HMS-resultat. «Vinneren har vist høy produksjonseffektivitet i lang periode med en utmerket HMS-standard» står det å lese i juryens begrunnelse.[REMOVE]Fotnote:  Pioner. (2018, nr. 1). Vant pris som beste feltoperatør på norsk sokkel. Tildelingen må ses på som et uttrykk for at ConocoPhillips og de ansatte på Ekofiskfeltet klarte å snu trenden.

Konklusjon

Sikkerhetsarbeid handler ikke om fravær av risiko, men om å ha gode barrierer på plass. Barrierer som beskytter mot feil, fare og ulykkessituasjoner. Og om redundans. Sikkerhet handler imidlertid også om god kommunikasjon mellom arbeidskollegaer og ledere. Mye kan læres ved å lytte til andres erfaringer og gjennom å dele egne erfaringer.[REMOVE]Fotnote: Skjeggestad, K.R. HMS-direktør ConocoPhillips. (2017, nr. 4). Beredskap er å være forberedt. Pioner.

 

[1] Foss, G. (2006). Adferdsbasert Sikkerhet I En Norsk Kontekst: Petroleumsnæringen Som Case, 2006. Masteroppgave, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Stavanger: 21.

[2] Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres: 43.

[3] 4. desember 1975 påla Industridepartementet Phillips å etablere en verneombudstjeneste. Ordningen skulle omfatte entreprenører og underentreprenører som Phillips trakk inn på feltet. Store norsk leksikon. Marie Smith-Solbakken og Jan Erik Vinnem. Alfa-plattform-ulykken. 18.11.2019

[4] Foss, G. (2006). Atferdsbasert sikkerhet i en norsk kontekst: Petroleumsnæringen som case, 2006. Masteroppgave, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Stavanger: 24

[5] Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2

[6] Alteren, B., & HMS petroleum: Endring – organisasjon – teknologi. (2003). HMS-arbeid under endring: (tema 4 innen HMS petroleum K2: Endring, organisasjon, teknologi) (Vol. STF38 A03406, SINTEF rapport (SINTEF. Avdeling for sikkerhet og pålitelighet: trykt utg.)). Trondheim: SINTEF, Teknologiledelse, Sikkerhet og pålitelighet. 11

[7] Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2

[8] Ryggvik, Helge, R. (2004). Arbeidsnotat nr 26: Fra forvitring til ny giv: Om en storulykke som aldri inntraff?: 13

[9] I dag RNNP – Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

[10] Stang, Leif. (2000. 16. oktober). Frykter storulykke. Dagbladet.

[11] Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2: 107

[12] I 1979 hadde det konstitusjonelle ansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsnæringen blitt overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet, senere Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

[13] Norge Arbeids- og administrasjonsdepartementet. (2002). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Vol. Nr 7 (2001-2002), Oslo: Departementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-7-2001-2002-/id134387/sec2

[14] I 2002 ble Oljedirektoratet delt i to selvstendige etater. Den delen av direktoratet som forvaltet sikkerhet og arbeidsmiljø skulle ivaretas av en ny etat, som fikk navnet Petroleumstilsynet (Ptil). Endringen ble satt ut i livet fra 1. januar 2004. Den nye etaten skulle rapportere til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD).

[15] Pioner. (2003, februar). Målet er null uønskede hendelser.

[16] http://www.conocophillips.no/social-responsibility/health-safety-and-environment/

[17] Stolpe, M. (2007). Nullfilosofi I Praksis: Et Case Av Statoil Mongstad, IV, 139: 48.

[18] EkofiskNytt. Nr. 21, uke 50, 1996. 4R er godt i gang.

[19] EkofiskNytt. (1996, nr. 20). Økt satsing på forebyggende sikkerhet.

[20] EkofiskNytt. (1996, nr. 20). Økt satsing på forebyggende sikkerhet.

[21] Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

[22] EkofiskNytt (1996. nr. 20). 1996. Økt satsing på forebyggende sikkerhet.

[23] Meland, T. (2018). Årbok Norsk Oljemuseum 2017. Sikkerheten utfordres.: 39.

[24] Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

[25] Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

[26] Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

[27] Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

[28] Pioner (2004, juni). Samtaler om sikkerhet.

[29] Lussand, Kjetil, L., & Kleggetveit, Stian, K. (2014). Kunnskapsoverføring- En Vei Til økt Sikkerhet: 60.

[30] SPIRIT. 2014. ConocoPhillips. Bringing safety to life.

[31] Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres.

[32] Meland, T. (2016) Norsk Oljemuseums årbok 2017. Sikkerheten utfordres.

[33] Intervju med Bjørn Saxvik, HSE Manager GEA Operations. (2019. 16. oktober). Intervjuet av Kjersti Melberg og Trude Meland, Norsk Oljemuseum.

[34] Våge, S. (2014, nr. 1). 2014 – Effektivitet og konkurransekraft. Pioner.

[35] Skjeggestad, K.R. HMS-direktør ConocoPhillips. (2017, nr. 4). Beredskap er å være forberedt. Pioner.

[36] Rystad Energy er et uavhengig analyse- og rådgivingsselskap innen oppstrøms olje og gass. Det ble etablert i Oslo i 2004. Gullkronen ble delt ut første gang i 2009.

[37] Pioner. (2018, nr. 1). Vant pris som beste feltoperatør på norsk sokkel.

[38] Skjeggestad, K.R. HMS-direktør ConocoPhillips. (2017, nr. 4). Beredskap er å være forberedt. Pioner.

Publisert 29. april 2020   •   Oppdatert 20. mai 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk