Edda 2/7 C

person Norsk Oljemuseum
Edda-reservoaret ligger i blokk 2/7 på den norske kontinentalsokkelen 12 km sydvest for Ekofisk-senteret. Letebrønnene ble boret av boreriggene "Ocean Viking" og "Zapata Nordic" i 1972 og 1973. Plattformen Edda 2/7 C ble installert på feltet i 1976 med oppstart av produksjonen i 1979.
Kjappe fakta:
  • Installert i 1976
  • Produksjonsstart 2. desember 1979
  • Produksjonsstans i 1998
  • Fjernet i løpet av 2011 til 2012
  • Også kalt «Edda Charlie»
— Edda 2/7 C. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Opprinnelig var Edda 2/7 C konstruert som en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform med separat flammetårn og to under-sjøiske rørledninger til Ekofisk 2/4 R. I 1987 ble imidlertid boreriggen fjernet og flyttet til Ekofisk 2/4 K-plattformen, og i 1988 ble en ny prosessmodul installert for å håndtere produksjonen som kom fra Tommeliten-feltet 11 km vest for Edda.

Plattformen hadde kapasitet for 15 brønner, men bare 10 av disse ble boret. Prosessanlegget om bord besto av separasjonsanlegg for olje og gass. Gassen ble komprimert for å øke trykket og deretter tørket før den ble sendt ut i en 12” gassrørledning som gikk til Ekofisk 2/4 R-plattformen ved Ekofisk-senteret. Oljen som ble separert ut, ble pumpet gjennom en 10” oljerørledning som også gikk til Ekofisk 2/4 R. Før både gass og olje ble sendt inn i rørledningen gikk de gjennom en fiskal målestasjon som målte mengden av olje og gass som ble produsert.

Boligkvarter kapasitet: 32 personer
Vanndybde: 71 meter
Kjellerdekket 19 meter over vannet.
Boretårnet 94 meter over vannet.

Produksjonen ble avsluttet i 1998 og fra 1999 ble plattformen fjernovervåket fra Ekofisk 2/4 K og var uten fast bemanning. De delene som ble fjernovervåket var bl.a. nødavstengning, brann- og gassystemer, ventilasjon, strømforsyning og brønnstatus. Prosessanlegget ble rengjort og brønnene på plattformen plugget og sikret. Edda 2/7 C ble fjernet i løpet av 2011 og 2013.

Frem til plattformen ble stengt i juli 1998 hadde den produsert:
4,81731 mill. Sm3 olje (millioner standard kubikkmeter)
1,97332 mrd. Sm3 gass (milliarder standard kubikkmeter)
0,21107 mill. tonn NGL (Natural Gas Liquids)
0,41902 mill. Sm3 o.e. (olje-ekvivalenter)

Brønnhoder

Edda 2/7 C
En operatør sjekker et av brønnhodene på Edda 2/7 C. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

Etter at boringen av en brønn er ferdig, klargjøres brønnen for videre bruk.  En brønn kan enten være en produksjons- eller en injeksjonsbrønn og vil derfor bli ferdigstilt, eller komplettert, etter behov og ønsket funksjon.  Formålet med brønnkompletteringen er å isolere produksjonsstrømmen av olje og gass slik at det er mulig å ha en tett forbindelse fra reservoaret og helt opp til plattformen.  Dette oppnås ved å montere foringsrør og produksjonsrør ned til reservoaret.  Disse rørene festes i brønnhodet på plattformen.

Brønnhodene lukker toppen av foringsrørene og utgjør et system for kontroll av trykket i foringsrørene.  På grunn av reservoartrykket strømmer råolje/gass opp gjennom produksjonsrøret til brønnhodet.  I brønnhodet sitter det en hovedventil og en strupeventil. Disse gjør det mulig å stenge av en brønn eller å justere den ønskede produksjonsmengden fra hver brønn. På brønnhodet er det montert et ventiltre som inneholder kontroll- og arbeidsventiler.  I ventiltreet sitter bl.a. arbeidsvingventilen som gjør det mulig å injisere diesel og ulike kjemikalier inn i produksjonsrøret.  Brønnhodet og ventiltreet er en del av brønnkontrollsystemet.

Hovedventilen sitter i den vertikale delen av brønnhodet.  Den automatiske hovedventilen blir holdt åpen ved hjelp av hydraulisk trykk.  Den støttes opp av den manuelle hovedventilen og er den første avstengningsventilen i brønnhodet.

Strupeventilen (Choke Valve) er konstruert  for å kunne tåle et betydelig trykkfall og brukes til å regulere strøm og trykk av olje og gass.  Strupeventilen regulerer strømmen fra de enkelte brønnene slik at trykk og produksjonsrate er tilnærmet lik fra alle brønnene. Produksjonen som strømmer gjennom strupeventilen føres til produksjons- og testsamleledningen gjennom en blokkventil.  Olje/gass strømmen blir deretter ført til separatoren på plattformen.

Separasjon

Produksjonsbrønnhodene leverer en blanding av råolje og naturgass til separatorene enten gjennom produksjons-samleledningene eller testsamleledningen.  Blandingen av gass, olje og vann fra brønnene må separeres for videre behandling på plattformen.

Edda 2/7 C,
Testseparatoren på Edda 2/7 C. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemuseum

Produksjonsseparatoren er en 20 meter lang horisontal tank som er 4 meter i diameter.  Den arbeider ut fra prinsippet om at den tyngste væsken i tanken synker ned på bunnen og lettere væsker og gass ligger over denne. Det er en 3-fase separator med en nedre fase av vann, en midtre fase av råolje og en øvre fase av gass.  Innvendig er den utstyrt med innløpsavbøyer, sju perforerte ledeplater og en dråpefanger for gassutløpet.

Testseparatoren arbeider etter samme prinsipp som produksjonsseparatoren, men er noe mindre.  Den brukes til å teste bl.a. produksjonsrate fra en enkelt brønn slik at strupeventilen i brønnhodet kan justeres riktig.

Gasskompresjon

edda 2/7 C
Væskeutskiller. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemuseum

Kompresjonsprosessen var nødvendig for å øke trykket før gassen ble sendt inn i rørledningen til Ekofisk 2/4 R.  Kompresjonsenheten besto av gasskjøler, væskeutskiller og kompressor.

Gasskjøler.  Hensikten med gasskjøleren er å senke temperaturen på gassen fra separatoren.  Dette må gjøres for at kompressoren ikke skal gå for varm.  Gasskjølere inneholder flere vannkjølte rør som gassen sirkulerer rundt.  Gassen har 27°C etter avkjøling.

Væskeutskiller.  Når temperaturen på gassen senkes, vil noe væske utskilles.  Denne må fjernes i væskeutskilleren (suction scrubber) som er en vertikal tank 4 meter høy og 2 meter i diameter.

Gass kompressor.  Kompressoren, som er drevet av en gassturbin, øker trykket fra 465 psig til 1305 psig.  Samtidig øker temperaturen på gassen fra 27°C til 100°C.

Gasstørking

Gassen som ble eksportert i gassrørledningen til Ekofisk 2/4 R måtte være helt tørr.  Ellers kunne is og hydratpropper danne seg i rørledningen under transporten gjennom det kalde sjøvannet.

Først ble gassen kjølt ned fra 100°C til 27°C i to steg før den ble mikset med en væske (trietylenglykol) som trakk til seg vannet .  Etter at gassen hadde vært i kontakt med glykol og blitt tørket, ble den igjen varmet opp til 65°C i en varmeveksler.

Gasstørkesystemet besto av gass/gass varmeveksler, gasskjøler (etterkjøler) og tørkeenhet (Glycol Contactor).

Gass/gass varmeveksler.  En varmevekslerer har to funksjoner;  å kjøle den innkommende gassen (100 – 60°C) og varme opp den utgående gassen (27 – 65°C).  To strømmer av gass passerte hverandre i denne varmeveksleren.

Gasskjøler (etterkjøler).  Gasskjøleren inneholder flere vannkjølte rør som gassen sirkulerer rundt.  (60°C – 27°C)

Tørkeenhet (Glycol Contactor).  Tørkeenheten er en vertikal tank som er 13 meter høy og 2 meter i diameter.  Gassen bobler opp gjennom en rekke kar fylt med glykol og ender opp på toppen av tanken som tørr gass.  Glykol som er mettet med vann sirkuleres ut og ny tørr glykol pumpes inn.

Etter igjen å ha passert gass/gass varmeveksleren holdt gassen en temperatur på 65 °C.  Gassen var nå helt tørr og klar for eksport til Ekofisk 2/4 R.

Fiskale målesystemer

Olje og gass som ble produsert på plattformen og eksportert til Ekofisk-senteret ble målt i en målestasjon på plattformen.  Data fra disse instrumentene ble sendt til en datamaskin (Daniel Computer) for prosessering før signalene ble sendt til Ekofisk-senteret via en telemetri link.

Det var også tilsvarende målesystemer for gass som ble brukt på plattformen og for flammetårnet.

Gassmåling.  Gassmåleren består av et rør som inneholder en trykkmåler, en temperaturmåler, en tetthetsmåler og en restriksjon (flow orifice).  Gasstrømmen blir ført gjennom en restriksjon i gasslinjen.  Når gassen passerer denne restriksjonen øker hastigheten på gassen og samtidig faller trykket.  Utfra kjennskap til gassens tetthet og komposisjon vil en da kunne bruke dette trykkfallet til å måle mengden nøyaktig.

Oljemåling.  For å måle oljen blir et turbinmeter brukt.  I ytterkanten av rotoren sitter det små magneter som gir signaler til følere i rotorhuset.  Disse følerne kan da måle hastigheten rotoren går rundt med, og utfra dette måle nøyaktig hvor mye væske som går gjennom måleren.

NOMF-02682.028 Meter Prover – foto juni 2003
Meter prover på Edda 2/7 C. Foto: Kjetil Alsvik/Norsk Oljemuseum

Kalibrering:   Det vil være nødvendig å kalibrere et slikt turbinmeter jevnlig for å sikre gode målinger.  Kalibratoren (Meter Prover) består av en hesteskolignende prøvesløyfe.  Inne i denne sløyfen er det en gummiball.  Under kalibreringen blir olje ført inn i prøvesløyfen og skyver gummiballen foran seg.  Ved å måle tiden det tar for gummiballen å gå rundt sløyfen samt at en kjenner sløyfens nøyaktige volum, vil en kunne måle oljestrømmen nøyaktig.  Disse data blir så sammenlignet med pulsene fra turbinmeteret.

NOMF-02679.1024 Kontrollrom 2/7 C
Kontrollrom på Edda 2/7 C. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Kontrollrom

Kontrollrommet er plattformens hjerte.  Herfra overvåkes og styres alle viktige prosesser på plattformen.

Hjelpesystemer

Glykol regenerering:  Glykol fra gasstørkeren har et trykk på 1205 psig og er mettet med vann og gass.  Først blir trykket redusert før gassen fjernes i en avgasser (Degassing Pot).  Glykolen blir så filtrert og varmet opp i regeneratoren hvor vannet fordamper.  Den tørre glykolen går deretter gjennom pumper for å få samme trykket som gasstørkeren der den igjen blir injisert.

Kraftforsyning: Den elektriske kraften til plattformen ble produsert i generatorrommet.  Fire elektriske generatorer var hver drevet av en Kongsberg gassturbin.  Senere ble to av turbinene fjernet og en dieselmotor installert.  De elektriske tavlene var plassert i modulen over generatorene.  Arbeidsspenningen var 480 volt.

Pigging

Gassrør pigging.  For å fjerne slagg og vann i gassrørledningen ble en rund ball sendt inn i gassrøret på Edda 2/7 C.  Denne fulgte med gasstrømmen til Ekofisk 2/4 R der den ble fjernet.

Oljerør pigging.  Rørskrapen i oljeledningen har en annen form enn gassrørskrapen, men fungerer ellers på samme måte.

Andre hjelpesystemer

Andre hjelpesystemer er:  Brannsystemer, redningsutstyr, instrumentluft, injeksjon av kjemikalier, drikkevann, diesel og smøreolje, gassløftutstyr, verksted, helikopterdekk, boligmodul, flammetårn osv.

Tommeliten-modulen

Tommeliten-feltet ligger 11,8 km vest for Edda og består av to forekomster; Gamma og Alpha.  Gamma ble bygget ut med et undervanns produksjonssystem. Feltet er et kondensat-felt og brønnstrømmen ble ført i rør til Edda 2/7 C.  Eierne i Tommeliten var Statoil, 70,64% (operatør), Fina 20,23% og Norsk Agip 9,13%.  Utvinningstillatelse 044 ble tildelt i 1976 mens produksjonsstart var i 1988.  Produksjonen ble nedstengt i 1998.  Da hadde Tommeliten produsert 3,9 mill. Sm3 olje, 9,7 mrd. Sm3 gass og 0,6 mill tonn NGL.

NOMF-02682.058 Pil og avstand fra Edda til Tommeliten – foto juni 2003
Pil og avstand fra Edda til Tommeliten - foto juni 2003

Prosessanlegget som separerte kondensat, gass og vann fra Tommeliten var plassert om bord i Edda 2/7 C plattformen.  Grunnen til dette var at Tommeliten var for lite felt til å kunne forsvare en egen plattform og at Edda 2/7 C , som lå bare noen kilometer unna, hadde ledig plass og kapasitet.  Brønnene på Tommeliten ble dessuten styrt fra et eget kontrollrom på Edda 2/7 C.

Prosessanlegget for produksjonen fra Tommeliten var bygget opp på samme måte som prosessanlegget på Edda2/7 C, men i mindre målestokk.  Fra Edda 2/7 C til Ekofisk 2/4 R gikk både produksjonen fra Tommeliten og fra Edda i samme rørledninger, en for olje/kondensat og en for gass.

Publisert 11. februar 2017   •   Oppdatert 25. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk