Ekofisk 2/4 K

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 K som er en kombinert bore-, vanninnsprøytings- og boligplattform, ble installert i 1986. Driftsstart var i 1987.
Kjappe fakta:
  • Plattformen har funksjoner for boring, vanninnsprøyting og boligkvarter
  • Installert i 1986
  • Driftsstart i 1987, med oppstart vanninnsprøyting 28. desember 1987
  • Kalles også for «Ekofisk Kilo»
— Ekofisk 2/4 K. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 K, bro,
Fra gangbroen mellom Ekofisk 2/4 B og 2/4 K. Foto: Kerem Floor/Norsk Oljemuseum

Boligmodulen har 182 sengeplasser fordelt på seks etasjer. Den er koblet til Ekofisk 2/4 B med en gangbro. Plattformene Ekofisk 2/4 K og Ekofisk 2/4 B befinner seg 3 kilometer nord for Ekofisk-senteret. Flytiden derfra er to-tre minutter.

Mens byggingen av de forskjellige delene til plattformen pågikk for fullt, var den oppjekkbare boreriggen «Dyvi Beta» på plass ved siden av Ekofisk 2/4 B for å forhåndsbore flest mulig innsprøytingsbrønner.  Understellet ble bygget ved Aker Verdal og dekksrammen av Haugesund Mekaniske Verksted.  Verdens største kranfartøy – «DB 102» – utførte installasjonen på feltet.

historie, 1996, forsidebilde, kjemikalier lekker ut i havet,
Testing av vanninnsprøytningspumpe før oppstart av Ekofisk 2/4 Kilo. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Vanninnsprøyting blir brukt for å øke utvinningen av olje og gass. Vannets funksjon er å virke som en trykkvedlikeholder som erstatter oljen og gassen i reservoaret etter hvert som disse blir produsert. Vannet som blir sprøytet inn må gjennomgå en omstendelig prosess med filtrering og tilsetting av bestemte kjemikalier.  Ekofisk 2/4 K representerer en ny generasjon plattformer på Ekofisk. Den er utstyrt med det siste nye av teknikk – datamaskiner og digitalisering er tatt i bruk i større utstrekning enn på de eldre plattformene i Ekofisk-området.

Fra 1990 til 2009 forsynte Ekofisk 2/4 K plattformen Ekofisk 2/4 W med vann slik at trykket også kunne holdes oppe i den sydlige delen av reservoaret.  Senere fikk også Ekofisk 2/4 K tilført innsprøytingsvann fra Eldfisk 2/7 E.

Ekofisk 2/4 K ble utstyrt med to boretårn. Hovedtårnet (Rigg 48) borer ned til toppen av reservoaret og deretter overtar den mindre (Rigg 50) jobben med å bore seg ned gjennom reservoaret og komplettere brønnen.

Ekofisk 2/4 K,
To menn leser i en dobbellugar på plattformen Ekofisk 2/4 Kilo. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Siden Ekofisk 2/4 K-plattformen er knyttet til Ekofisk 2/4 B med gangbro, fikk den en stor og moderne boligmodul som også huser de som arbeider på Ekofisk 2/4 B. I 1995 ble kontrollfunksjonene på Ekofisk 2/4 B flyttet over til Ekofisk 2/4 K og derved kunne driften fra begge plattformene styres fra kontrollrommet på Ekofisk 2/4 K.

Fra midten av mai 1999 overtok Ekofisk 2/4 K fjernovervåking av Edda 2/7 C og Albuskjell 1/6 A. Disse plattformene var da nedstengt og i stedet for å ha plattformene bemannet frem til den permanente pluggingen av brønnene, ble en løsning med fjernovervåking av blant annet nødavstengning, brann- og gassystemer, ventilasjon, strømforsyning og brønnstatus innført.

Publisert 30. august 2018   •   Oppdatert 2. mars 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Vanninsprøyting for økt utvinning

person Av Gunleiv Hadland og Björn Lindberg
Vanninnsprøyting (også kalt vanninjeksjon) er et mulig tiltak for å få en høyere utvinningsgrad fra et oljereservoar (på engelsk kalles tiltak for økt utvinning Improved Oil Recovery – IOR). Vanninnsprøyting er mye brukt fordi vann ofte er tilgjengelig, billig og finnes i store mengder. Offshore brukes sjøvann som vanligvis renses før det pumpes inn.
— Vanninnsprøytingsplattformen Eldfisk 2/7E. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips
© Norsk Oljemuseum

I estimater for reserver gis det ett tall for opprinnelig tilstedeværende olje, og ett for opprinnelig utvinnbar olje. Som regel er mengden opprinnelig tilstedeværende et relativt statisk tall, mens mengden utvinnbar olje kan endre seg over feltets levetid. Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi kan man øke andelen utvinnbar olje, eller utvinningsgraden. [REMOVE]Fotnote: https://www.npd.no/fakta/publikasjoner/rapporter/ressursrapporter/ressursrapport-2017/teknisk-potensial-enda-mer-a-hente/

Vanninsprøyting for økt utvinning,
Arbeid med klargjøring av Ekofisk 2/4 K før vanninnsprøytning kan starte. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Gjennomsnittlig utvinningsgrad for olje fra felt på norsk sokkel er i underkant av 50 prosent, med en målsetting om at den skal økes ytterligere. For reservoarer med særlig gode egenskaper kan utvinningsgraden for olje komme opp mot 70 prosent, mens gass ofte har enda høyere utvinningsgrad. Til sammenligning har anslaget for Ekofisks utvinningsgrad økt fra opprinnelig 17 prosent i 1972 til over 50 prosent per 2019, og med 1 134 millioner Sm³ tilstedeværende olje vil hver øket prosent utvinningsgrad gi enorme verdier. 

Ettersom utvinning av olje foregår, vil blant annet trykket i reservoaret gå ned. Når vanninnsprøyting tas i bruk pumpes store mengder vann under oljefor å øke trykket i reservoaretPrinsippet er at vannet presser oljen framfor seg, og bidrar til å holde oppe oljeproduksjonen. Vann er tyngre enn olje, så den beste effekten av vanninnsprøyting får man ved å pumpe inn vannet under oljen. Vannet fortrenger oljen samtidig som det bidrar til økning av trykket i reservoaret. Det økte trykket vil i sin tur føre til økt produksjon. Vanninnsprøyting har i flere tilfeller gitt en vesentlig økning i utvinningsgrad i forhold til det som opprinnelig ble estimert. 

Effekten av vanninnsprøyting avhenger av forhold i reservoaret, som vannkvalitet, bergartsegenskaper, temperatur og trykk. Det er ikke alltid enkelt å forutsi hvilken effekt vanninjeksjon vil ha i et reservoar, og man har flere ganger fått seg overraskelser etter å ha startet med vanninjeksjon. 

historie, 2002, nytt forskningsenter for økt oljeutvinning,
Vanninnsprøyting i Tor-formasjonen i sørlig sektor.

Ved et tidspunkt vil kostnadene ved utvinning bli for store, og produksjonen på feltet stenges nedDette avhenger av forholdet mellom oljepris og operasjonskostnader og flere ganger har opprinnelige nedstengningstidspunkter blitt skjøvet ut i tid. 

Alle reservoarbergarter er porøse, det vil si  at det er små hulrom i bergarten som kan fylles med olje, gass og vann. Kalkstein er porøs, og kan inneholde store mengder olje og gass, men gjennomstrømningsevnen (permeabiliteten) er lav.  

Kalkreservoarer og vanninnsprøyting

Kritt, som er en variant av kalkstein, er som bergart kjennetegnet ved at den er myk akkurat som tavlekritt. Generelt kjennetegnes kalkstein av å ha dårlige produksjonsegenskaper og dermed relativt lav utvinningsgrad.[REMOVE]Fotnote: Faktahefte 2005 Norsk petroleumsverksemds. 42.    Kritt kan være veldig porøst og kan inneholde mye olje og gass, men gjennomstrømningsevnen er ofte lav. Det tar derfor lang tid å utvinne olje og gass fra et reservoar av kalkstein.[REMOVE]Fotnote: https://www.npd.no/fakta/nyheter/generelle-nyheter/2011/Ekofisk-fyller-40/Forskningsprogrammet Joint Chalk Research (JCR) ble etablert i 1980 av Oljedirektoratet og den danske Energistyrelsen, sammen med rettighetshaverne til krittfelt i Nordsjøen. Fokus skulle være problemstillinger og utfordringer rundt krittreservoarer med mål om å øke utvinningen.[REMOVE]Fotnote: Kristin Henanger Haugen: Lenge leve kritt, Norsk sokkel nr.1 2004. s. 23. 

Vanninsprøyting for økt utvinning,
Lars Takla og Wiggo Holm med IOR-prisen i 2000. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

I tillegg til vanninjeksjon gir kompaksjonen (bergarten presses sammen som følge av at store mengder olje produseres) av de myke krittbergartene trykkøkning og dermed ekstra driv til dreneringen av feltet. Men etter hvert vil trykket synke slik at produksjon, utelukkende ved hjelp av trykkstøtte, blir vanskeligere. Studier har vist at høy reservoartemperatur har gitt gode forhold for injeksjon av sjøvann.

Kalkstein er lett oppløselig, til forskjell fra bergarter som gneis og granitt.  Overalt i verden der det er kalkstein, løser mineralet seg lett opp.  CO2 i vann gjør vannet surt og løser opp mineralene i kalkstein.[REMOVE]Fotnote: https://titan.uio.no/node/2324Ved injeksjon av vann i kalksteinreservoarer vil det skje en grad av oppløsning av kalksteinen, og dette kan bidra til innsynkning av havbunnen. 

Publisert 15. september 2019   •   Oppdatert 27. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Kjære barn har samme navn

person Av Björn Lindberg, Norsk Oljemuseum
Det kan lett bli forvirring rundt begrepene. Ekofisk-området er et samlebegrep som omfatter hele åtte felt i utvinningstillatelse PL018, hvorav det ene, og største, heter Ekofisk og er sammen med Eldfisk og Embla fortsatt i produksjon. De øvrige er Vest-Ekofisk, Tor, Albuskjell, Edda, og Cod.
— Eldre plakat som viser Ekofisk-området. Illustrasjon: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Videre består reservoaret i undergrunnen for alle feltene utenom Cod og Embla av to formasjoner, hvorav den ene heter Ekofisk-formasjonen, og den andre Tor-formasjonen (se Havets flass).

Kjære barn har samme navn, grav
Historisk produksjon fra Ekofisk-området fra oppstart i 1971 til og med 2018. Grunnlaget er hentet fra norskpetroleum.no 29.08.2019

En figur over historisk produksjon (samlet olje, gass og kondensat i millioner oljeekvivalenter Sm³) fra Ekofisk-området viser dominansen til Ekofisk, både historisk og i dag. Den samlede produksjonen fra de øvrige syv feltene har, med unntak av  år, ikke nådd det samme volumet som produksjonen fra selve Ekofiskfeltet. Vanninnsprøyting startet for alvor på Ekofiskfeltet i 1987 og kan ses tydelig på produksjonskurven, som økte fra <10 til >20 millioner Sm³ oljeekvivalenter per år.   

Den 1. juli 2019 leverte ConocoPhillips inn en plan for utbygging og drift (PUD) for gjenåpning av Tor (Tor II). Dette vil omfatte investeringer på om lag seks milliarder kroner, produksjonsstart er planlagt til slutten av 2020 og det er ventet å gi en utvinning på anslagsvis 10 millioner Sm³oljeekvivalenter.  

Videre har lisensen startet konseptstudier for en videreutvikling av den nordlige delen av Eldfiskfeltet (Eldfisk II), og både sjøbunnsløsninger og en enkel ubemannet plattform vurderes.[REMOVE]Fotnote: https://petro.no/nyheter/conocophillips-vurderer-a-bygge-ny-plattform-pa-eldfisk-nordOgså Tommeliten Alpha, som til nå ikke er annet enn et funn vurderes utbygget.[REMOVE]Fotnote: https://petro.no/nyheter/forbereder-mulig-utbygging-tommeliten-alpha 

Kjære barn har samme navn, kart
Oversiktsbilde som viser Ekofisk-området med de tilhørende feltene, som i all hovedsak ligger i utvinningstillatelse 018 (rødt omriss). Feltene med stiplet omriss er ikke i produksjon, feltene med lilla omriss er i produksjon pr. 29.08.2019). Merk at også felt som ikke er en del av Ekofisk-området er med på kartet.
Publisert 11. september 2019   •   Oppdatert 6. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk