Kongelig besøk på EkofiskÅpning av oljeterminalen i Teesside

Ekofisk-tankens første olje

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk-tanken var opprinnelig bestilt og planlagt som lagertank for olje i de periodene det var for dårlig vær til å bøyelaste. Den skulle brukes som buffertank inntil rørledningen til Teesside var ferdig. Deretter ville Tankens viktigste funksjon være som prosessanlegg for olje og gass.
— Arbeidet med å innstallere det 30 meter store dekket er i gang. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Etter at Tanken kom på plass på feltet sommeren 1973, begynte arbeidet med å bygge på den. I desember året etter var den klar til å motta olje for første gang.

Mens den lå i Hinnavågen hadde Tanken fått et ekstra betongdekk, 20 meters dekk med et areal på 7,1 mål, som skulle være fundament for prosessutstyret om bord. Vel ute på feltet begynte arbeidet med å installere et 30 meters dekk. I byggeperioden bodde anleggsfolkene i en brakkeby på Tanken, kalt Umic-city. På det meste huset den 520 mennesker. De bodde, spiste og sov der, mens arbeidet med ferdigstilling av prosessanlegget pågikk.

I denne perioden lå Tanken som en øy uten broforbindelse til naboinstallasjonene. Det var et eget prosjekt å bygge bro til 2/4 P og videre til 2/4 C og FTP. Underveis gikk det galt med den ene broen. Kranen tålte ikke vekten, og broen havnet i sjøen. Men etter noe forsinkelser kom hele brosystemet på plass 23. juli 1974. Deretter kunne arbeidet med å koble sammen rørledningene, som lå på taket av gangbroene, begynne.

I løpet av november var sammenkoblingsarbeidet ferdig, og 3. desember 1974 ble den første råoljen overført til Tanken. Det passet veldig bra, for nå hadde vinterstormene satt inn og bøyelastingen måtte stoppes. De neste 20 dagene fikk Tanken prøve hva den var god for. Lille julaften var det 900 000 fat olje i lagercellene. Ekofisk-tanken gjorde nytten! I perioden fra desember 1974 fram til oktober 1975, da oljerørledningen til Teesside ble tatt i bruk, var bøyelasting forhindret 40 prosent av tiden. Men takket være Tanken kunne produksjonen gå for fullt 99 prosent av tiden.

Tanken var i full drift som lagertank bare ett år fram til 1975, da rørledningen til Teesside åpnet. Senere ble Tanken brukt som buffertank hvis en pumpe eller noe annet teknisk utstyr stoppet, og det ble restriksjoner i transportkapasiteten til Teesside.

Tankens viktigste funksjonen videre framover var å separere olje, gass og vann. Oljen ble målt og sendt i rørledning til Teesside. Gassen krevde mer behandling, og kompressorer for å komme opp i nødvendig trykk. Det var et svært tørkeanlegg for å ta vannet ut av gassen, dessuten var det et anlegg for å ta våtgassen ut av gassen som var tørket. Før gassen kunne sendes til Emden i Tyskland skulle den ha en viss kvalitet. Hele prosessanlegget, som kan sammenlignes med et stort raffineri komprimert ned på en veldig liten flate, ble montert offshore. Det kom i drift for fullt da gassrørledningen til Emden ble tatt i bruk høsten 1977.

Ekofisk-tanken ble et knutepunkt for hele driften av Ekofisk, hvor råoljen kommer inn fra både Eldfisk, Edda, Vest-Ekofisk, Albuskjell, Cod og Tor. Senere ble felt som Valhall, Ula og Gyda knyttet til prosessen på Tanken. Statpipe var også innom. Ekofisk-tanken var dermed et veldig sentralt punkt i norsk oljeproduksjon i mange år.

Kongelig besøk på EkofiskÅpning av oljeterminalen i Teesside
Publisert 14. september 2017   •   Oppdatert 21. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk