Ekofisk-tanken på plass på feltet

Slepet var forberedt til minste detalj. Den mest kritiske del av ruten var slepet ut fjorden fra Hillevåg til Høgsfjorden. Siden betongtanken stakk 66 meter dypt, var sjødybden nøye målt, og det var satt ut bøyer som anviste den rette leden.

Været var strålende og helt vindstille da slepet tok til natt til 21. juni 9173. Langs strandkanten hadde mange tatt oppstilling for å ta begivenheten i øyensyn. Seks slepebåter med til sammen 45.000 hestekrefter tok fatt på det 215.000 tonn tunge slepet fra Stavanger til Ekofisk.

Tanken var trygt framme på feltet 1. juli. Nedsenkingen skjedde ved at vann gradvis ble pumpet inn i tankene, til den sto på bunnen. På forhånd hadde Norges Geotekniske Institutt foretatt grunnundersøkelser på stedet. Det norske Veritas som sto for godkjenningen av operasjonen, fryktet at havbunnen var for ujevn til at Tanken ville stå støtt. I siste øyeblikk ble plasseringen justert litt. Det resulterte i at Ekofisk-senteret fikk en karakteristisk knekk, i stedet for å være en rett linje fra sør til nord. Tanken fikk også et stålskjørt langs havbunnen for at ikke havstrømmer skulle kunne grave under den og gjøre Tanken ustødig.

Valget av betong som byggemateriale i Ekofisk-tanken innledet en helt ny æra i norsk offshoreteknologisk historie. Allerede samme år som Ekofisk-tanken ble tauet ut på feltet, ble den første Condeepen påbegynt i Stavanger. Oljeplattformer plassert på slanke betongsøyleføtter ble en vanlig valgt løsning i norsk oljeutvinning helt fram til midten av 1990-tallet. Da kom produksjonsskip og/eller undervannsteknologiske løsninger inn som gode erstattere for betongkjempene.