Forhandlinger om vanninnsprøyting

Det ble samtidig startet en forstudie for å komme frem til et realistisk regnestykke for hva det ville koste å gjennomføre et større vanninnsprøytingsprosjekt contra hva en ville få igjen. Phillips konkluderte med at vanninnsprøyting ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt ut fra de forutsetninger som lå til grunn.

På den bakgrunn startet Phillipsgruppen forhandlinger med Oljedirektoratet OD og Olje- og energidepartementet OED om endring i skattebetingelsene sammenlignet med det vanlige for utbyggingsprosjekt i Nordsjøen.

Departementet var i utgangspunktet ikke villig til å gjøre noen unntak fra vanlige skatteregler. Men samtidig hadde OD og OED i lengre tid vært opptatt av, og arbeidet for, vanninnsprøyting som et ledd i konserveringspolitikken. De mente det var god nasjonal ressursutnyttelse å iverksette prosjektet, samt at oppdraget med å bygge plattformen (Ekofisk 2/4 Kilo) ville gi norsk industri kjærkomne oppdrag. Men drakampen mellom Phillipsgruppen og staten ble langvarig og vanskelig. Først 9. august kom de frem til enighet.[REMOVE]Fotnote: Kvendseth, Stig S., Funn! Historien om Ekofisks første 20 år. Tananger 1988: 194-196

Hør NRK radio, 9. januar 2009: Tredobling av verdiene i Ekofisk-feltet. Farouk Al-Kasim forteller om arbeidet med å få mest mulig olje ut av Ekofisk.[REMOVE]Fotnote: Opptaket er gjort for arkivet. Opptaket dreier seg om ressursforvaltning. Opprinnelig trodde fagfolk det bare var mulig å få ut 16-18 prosent av oljemengdene i Ekofisk. Ved å sprøyte vann inn i feltet er det blitt mulig å få ut 45-50 prosent av oljemengdene, altså en tredobling.