OED, Phillipsgruppen og skatt

Skattebetingelsene ble modifisert for bedre å passe prosjektets egenart. Det ble tatt høyde for at eventuelle inntekter fra økt produksjon, som følge av vanninjiseringen, ville komme på et sent tidspunkt, gjerne ikke før utpå 1990-tallet. I tillegg ble prosjektet klassifisert som forskning. Det ble også lagt vekt på at 2/3 av estimerte kostnader, som var satt til mellom 12 og 15 milliarder 1983-kroner, ville gå til oppdrag i norsk industri. Dette var kjærkomment i en vanskelig periode for norske verft.[REMOVE]Fotnote: Kvendseth, Stig S., Funn! Historien om Ekofisks første 20 år. Tananger 1988: 196

I løpet av høsten 1983 og våren 1984 ble kontraktene for byggearbeidene til den nye plattformen, som fikk betegnelsen 2/4 K, tildelt. Flere av kontraktene havnet hos norske verft. Kontrakten for bygging av understellet gikk til Aker Verdal og var verd 320 millioner kroner, dekksrammen gikk til Haugesund Mekaniske Verksted og var verd 210 millioner, mens Kristiansand Mekaniske Verksted fikk oppdraget med å bygge boligmodulen, til en verdi av 100 millioner. 6. august 1986 ble boligmodulen løftet på plass og dermed sto Ekofisk 2/4 K på plass.[REMOVE]Fotnote: Phillips Revyen – Vanninjisering