Første konsesjonsrunde
278 blokker med en størrelse på 500 km2 syd for 62. breddegrad ble utlyst. Da søknadsfristen utløp 15. juni, var det kommet 11 søknader. Interessen konsentrerte seg om 81 blokker. Dette er den desidert største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie. Siden oljeleting innebærer en enorm økonomisk risiko var det i flere tilfeller grupper av selskaper som søkte om konsesjon. Phillips hadde inngått et samarbeid med Norsk Fina A/S og Norsk Agip A/S.
18. august ble det gitt utvinningstillatelse til i alt 78 blokker. Phillipsgruppen (Phillips Petroleum Company, Norske Fina A/S og Norsk Agip A/S) ble tildelt tre utvinningslisenser. Lisens 016 dekker blokkene 7/8, 8/1, 16/11 og 17/12, lisens 017 blokkene 8/8, 8/10 og 8/11 mens lisens 018 dekker 1/5, 2/4, 2/7 og 7/11.
Hør NRK radio, 20. november 1975: 1970: Olje i Nordsjøen (Jubileumsserien 1925-1975)[REMOVE]Fotnote: Programleder: Tor STEINUM: Hendelser ute og hjemme.
Om Oljefunnene i Nordsjøen årsskiftet 1969/70. (Ekofisk 691200/ 70000).
Ed SEABOURN (mv) (på engelsk) (Boresjef på plattformen Ocean Viking som boret
for Phillipsgruppen. Fant olje like før årsskiftet 1969/70): Da vi fant
oljen. Alle i Philips fikk vite det samme natten. 1’05» (2’40»)
Jens EVENSEN (mv) (ekspedisjonssjef): Spørsmål om
kontinentalsokkellov kom opp ved årsskiftet 1961/62. Tatt opp i
rettsavdelingen i Utenriksdepartementet. Norge det første landet
i Nordsjøområdet som tok opp disse spørsmål. Møtt med skepsis i
andre departementer. Loven om kontinentalsokkelen den første loven
som ble utferdiget i UD’s regi. Tok opp spørsmålet om delelinjer
med de andre Nordsjø-statene. 200 m/ utnyttelseskriteriet. Harde
forhandlinger, men det gikk greitt. Grenselinjene rent matematisk
beregnet. 2’20» (9’20»)
Sverre Walter ROSTOFT (mv) (industriminister i 1969): Oljeselskapene
lite optimistiske etter prøveboringene. Lurte på å trekke seg
tilbake i begynnelsen av 1968. Regjeringen utløste en del tilleggsblokker.
Frigg-feltet et resultat av de konsesjonene som ble gitt da.
Viktig å få oljeselskapene til å fortsette prøveboringene.
(Philippsgruppen overveide i 1969 å ta pause i letingen, men hadde
ikke oppfylt kravet til boringer på de blokkene de var tildelt).
Den siste sjansen viste seg å bli det store funnet! Regjeringen
hadde inntil da hatt liten tro på oljeletingen i Nordsjøen,
eksempel finansminister Ole Myrvoll s bemerkning da jeg fortalte
om resultatene av prøveboringene. Stor interesse for oljen i
Nordsjøen blant politikerne etter at Ekofisk-feltet var funnet. (15’45»)
Industriminister Sverre Walter ROSTOFT (mv): Om produksjonen
på Ekofisk-feltet (1970) (kutt) (arkiv). 1’15» (17’15»)
Ole MYRVOLL (mv) (tidligere finansminister) (mv): (Møte 1971 med
Industridepartementets oljekontor om nasjonaløkonomisk
virkning av oljefunnene). Statens inntekter beregnet til
ca 600-800 millioner kroner pr år i kommende 20-års periode.
Svarte til intektene av tobakksavgiften! Gir et bilde av hvor
raskt utviklingen har gått. 1’00» (19’05»)
«Olje-dilla» Einar Rose (gramm). 2’35» (22’20»)
Norsk oljeproduksjon offisielt startet.
Statsminister Trygve BRATTELI (mv) taler (kutt) (arkiv). 0’50» (23’35»)
Johan B. HOLTE (mv) (generaldirektør Norsk HYDRO 1967-77): Norsk
Hydro: Tilbud fra franske oljeselskaper om å delta i oljeleting
i Nordsjøen (1963). (Ble med i Petronordgruppen). Kom med på
Ekofisk-feltet ved en «byttehandel» mellom Petronordgruppen og
Phillips for å spre risikoen ved prøveboringene. Forstod ikke
med en gang hvor stor betydning oljen skulle få for oss. 2’50» (27’15»)
Bjørn LUND (mv) (fondsmegler): Hydro-aksjene i 1970. Det norske
oljeselskaps aksjer. «Oljefeberen». 2’05» (29’45»)
Jens EVENSEN (mv): Oljen gitt Norge en ny og viktigere
posisjon internasjonalt. Viktig at vi fører en selvstendig og
uavhengig oljepolitikk. Bør gå langsomt fram – av flere
grunner. 2’40» (34’00»)