Ikke beboelig for hester

– Vi bodde i dem i et par-tre år, forteller Asbjørn Stensen. – Når brakkene hadde gjort sin tjeneste og skulle på land, fikk rideskolen ved broen med motorveien i Stavanger tilbud om å overta dem til stall. Men fylkeslegen i Rogaland krevde at de skulle desinfiseres før de fikk ha hester i dem. Og der hadde vi bodd, 80 mann og etterpå kunne de ikke engang brukes av hester!

På «temporary quarters» var det fire dusjer og et par-tre toaletter som vi delte på 20-30 mann. Så var der et pissoar, og bare en liten skillevegg fra pissoarene var kafferommet. Ikke særlig appetittlig sett med dagens øyne, men vi overlevde og var friske hele turnusen igjennom. Samholdet mellom guttene var veldig godt. Det var litt kniving mellom prosessfolkene og operasjon- og vedlikeholdsfolkene, men det var slik det skulle være. Det var ikke noe vondt i det, men litt småegling var det vel. Alt i alt var samholdet og arbeidsmiljøet godt. Folk trivdes. Selv om kanskje språket var litt røffere sammenlignet med andre arbeidsplasser, var det aldri noen dårlig tone. Det gode samholdet var en av årsakene til at vi ble.

Fortalt av Asbjørn Stensen