Kun for apekatter og mekanikere
Så var det en gang de hadde vært til lunsj og kom over broen inn på Ekofisk-tanken. Der hang det et tau nedover, og så sto det to operatører og prøvde å nå opp for å rykke tauet ned. En mekaniker fra Farsund, en svær brumlebasse sa: «Ka faen, det e vel ingen ting», og så tok han sats og dro til. Men der hadde spøkefuglene koblet det til slik at tauet gikk bort til håndtaket på brannslangen. Den åpnet opp, og mekanikeren sto selvsagt midt i skuddlinjen for vannet. Han ble totalt nedspylt. Operatørene holdt på å le seg i hjel.. Etterpå hang de opp et skilt: «Kun for apekatter og mekanikere.»
En annen gang var det en operatør som ble spylt noe skikkelig. Etterpå gikk Ole som hadde gjort det, på tå hev. Han visste jo at hevnen var søt. Det gikk en dag, to dager, tre dager, fire dager, men ingenting skjedde. Ole begynte å slappe av. Så var det en dag de hadde problemer med «heateren» på Ekofisk-tanken. Prosessteknikeren ropte på Ole om han kunne komme opp og hjelpe ham. Ole gikk ut fra kontrollrommet, inn i «manliften», et slags transportbånd som en står på i stedet for en heis. På «manliften» var det en nødstopp. Hvis noen drar i snoren, stopper den. På veien opp til «heateren» på toppen sto prosessteknikeren, og midt mellom to avsatser stoppet «manliften». – Der ble Ole stående uten sjanse til å komme seg unna, og han ble skikkelig nedspylt…. Det var skikkelig guttestreker, men det var gøy.
Fortalt av Margaret Knudsen