Søknad om prøveproduksjon

For Phillips var det om å gjøre å få i gang en rask utbygging av feltet både av tekniske og økonomiske årsaker. En rask produksjonsstart ville bringe inntekter som kunne brukes til resten av utbyggingen. Faglig sett var det viktig å høste erfaringer som kunne lede til den best mulig permanente utbygging.

Hør NRK radio, 2. september 1970: Skolekringkasting. Statsråd Sverre Walter Rostoff om norskprodusert olje. 

I prøvefasen var det om å gjøre å finne en midlertidig oppjekkbar plattform som raskt kunne bygges ut til en midlertidig produksjonsenhet. Valget falt på Gulftide. Dessuten måtte fire brønner klargjøres ved å installere produksjonsrør i brønnene og utstyre hver brønn med undervannsproduksjonsventiler – med andre ord en undervannsutbygging. De fire brønnene skulle så kobles sammen med rørledninger og styrekabler til ett punkt og føres videre til produksjonsplattformen.

På Gulftide ville det bli montert separator, manifolder, rør og gjennomgangspumper for å behandle oljen og gassen som ble produsert. Fra Gulftide ville oljen bli pumpet gjennom to rørledninger til store flytende lastebøyer. Tankskip kunne fortøye i bøyene og motta oljen gjennom et system av flytende slanger. Gassen ville bli ledet til et flammetårn på toppen av boretårnet til Gulftide og bli brent.

Fase II i utbyggingen omfattet det sentrale Ekofisk-senteret med de fire stålplattformene, FTP, Q, C og P, et flammetårn og Ekofisk-tanken. I tillegg de to produksjonsplattformene A og B. Før noen rørledning kom på plass skulle de fire brønnene fra testfasen knyttes til de permanente plattformene. Fra prosessplattformen FTP skulle det gå rørledninger til de to lastebøyene.