Tor 2/4 E starter produksjonen

Havdybden er 70 meter. Det var et separat flammetårn forbundet med 2/4 E med en gangbro. Plattformens høyeste punkt var 73 meter over havflaten. Boligmodulen kunne opprinnelig ta 58 personer, men en modifikasjon økte denne til 96.

Under plattformen var det 15 produserende brønner. Produksjonen blir separert i en 3-fase produksjonsseparator og stabilisert før den transporteres til Ekofisk 2/4 R i en 12 tommers rørledning. Gassen ble tørket og transportert til 2/4 R i en 14 tommers rørledning. Disse rørledningene ble i 1998 lagt om til 2/4 J.

Offshorelivet kunne virke overveldende

Offshorelivet kunne virke ganske overveldende på en norsk ingeniør som plutselig ble kastet ut i oppstarten på en plattform. Lars A. Takla har fortalt hvordan han opplevde sin første tur til Tor 2/4 E i 1978:

«Jeg reiste ut med helikopter, og hadde aldri fløyet helikopter før. På Tor skulle jeg bli møtt for å gå igjennom og bli kjent med plattformen. Da hadde jeg vel vært i Phillips i en uke eller to, og jeg hadde lite kunnskap om hvordan livet offshore var.

Jeg ble fortalt at først skulle jeg reise ut til en plattform med hotell, og at jeg deretter skulle sendes  videre med helikopter til Tor. Vel ute på den første plattformen kom jeg inn og ble registrert i radiorommet. Der fikk jeg beskjed om at det ikke gikk helikopter før senere på ettermiddagen, så jeg gikk for å spise lunsj. Kantinen var veldig liten. Folk stod nesten over deg og venta på å få plass, så du måtte bare spise i full fart og gå ut igjen. Det var veldig mye mennesker, og det var litt trøbbel med å finne fram på plattformen. Så fikk jeg beskjed om at det ikke ble noe helikopter, på grunn av tåka. I stedet måtte jeg over på supplybåt, så jeg ble bedt om å vente.

Jeg satt og ventet, og endelig ble jeg ropt opp. Jeg skulle møte på et bestemt dekk, som jeg ikke ante hvor var, men jeg fikk noen til å vise meg. Deretter bar det opp på helikopterdekket. Der hadde de såkalte baskets som de tok i en heisekran. Jeg fikk på redningsvest, og måtte holde fast på tauet på utsiden av denne. Vi var to stykker som skulle ned. Plutselig føk basketen opp, og langt der nede lå en supplybåt og duppet i bølgene. Det var denne man skulle ned til. Det tok ca. en times tid med supplybåten å komme over på Tor. Disse båtene beveger seg en del, så jeg ble mer og mer sjøsyk, noe jeg ikke hadde forventet å bli.

Så var det opp igjen på Tor. Jeg husker at jeg kom dit og ble registrert i radiorommet og fikk anvist en køye. Det var fire mann på rommet, konstruksjonsarbeidere som jobbet med sveising for å få plattformen i stand til å starte produksjon. Da jeg kom ned i kantina, var det ingen som visste hvem jeg var, så jeg satte meg ned og ble sittende med en gjeng skotske konstruksjonsarbeidere.

Jeg trodde jeg snakket brukbar engelsk, men jeg forsto omtrent ingenting av hva de sa. To uttrykk kjente jeg likevel igjen, ‘bloody’ og ‘fucking’, som var innimellom annethvert ord. Jeg forsto ikke det som var imellom, men hørte ‘bloody’ og ‘fucking’ hele tiden. Det var som om de snakket gresk. Jeg ante ikke hva de sa.

Amerikanerne var mye lettere å forstå. Texanere var det en god del av der ute, og de var veldig joviale, hyggelige folk. Men jeg glemmer aldri dette første oppholdet på Tor.

Det var vanlig å røyke inne på rommet, men det var ellers kun tillatt å røyke inne på boligkvarteret. Fire mann bodde sammen på ett rom og sov i slike jernkøyer. Jeg tenkte ‘Jøssa meg, hva har jeg begitt meg ut på?’  Jeg hadde en jobb på land, men det var i hovedsak å organisere og kommunisere med plattformsjefen på Tor.

Senere da vi skulle begynne selve oppstartingsfasen reiste jeg ut igjen. Det var veldig viktig og nyttig. Jeg var offshore og fikk se hvordan det hele fungerte.

Konstruksjonsledelsen var under et firma som het De Groot Le Rotcon, som var et hollandsk selskap. De hadde mange skotter ansatt, men også folk fra Haugesund og Karmøy. Haugesund mek. Verksted hadde fått en subkontrakt med De Groot. Det hadde vært en del problemer.

To av plattformene ble veldig forsinkede, som en del rigger ble på den tiden. Det tok lenger tid å klargjøre riggene offshore enn man hadde regnet med. Blant annet var det blitt en del designendringer i selve prosessutstyret på plattformen, så de lå ganske langt etter planen. Men vi kom i hvert fall i gang med produksjonen sommeren 1978, som for øvrig var en fantastisk sommer.

Disse krittreservoarene leverer veldig mye, men så faller produksjonen og stabiliserer seg. Vi hadde såpass mange brønner som var forhåndsborede at vi hadde nesten full utnyttelse av prosesskapasiteten med det samme vi var gang. Tor ble en skikkelig produksjonsmaskin på relativt kort tid. Og så var det videre med det samme opplegget senere, på Eldfisk.