Ekofisk 2/4 B

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 B er en kombinert bore, produksjon og boligplattform som ble satt ned på 70 m vanndyp 2,3 km nord for Ekofisk-senteret. Ekofisk 2/4 B ble installert i 1972. Produksjonen startet i 1974.
Kjappe fakta:
  • Ekofisk 2/4 B er en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform
  • Plattformen ble installert i 1972
  • Produksjonsstart var 1. oktober 1974
  • Kalles også «Ekofisk Bravo», og er kjent for Bravo-utblåsningen i 1977
— Ekofisk 2/4 B. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Kollisjonsskader på den ene plattformleggen forsinket oppbyggingen av plattformen. Først i mai 1973 ble fundamenteringen fullført og understellet klargjort for å ta i mot dekksmodulene. Men så skjedde det raskt. I løpet av juni og juli 1973 ble alle modulene løftet på plattformen. Så fulgte tre måneder med ferdiggjøring før den første av de to boretårnene – rigg 41 – kunne påbegynne den første produksjonsbrønnen. Det andre tårnet krevde mer arbeid, og det ble operasjonelt først i desember.

I april 1981 begynte et prøveprosjekt på vanninnsprøyting i krittformasjonen via brønn 2/4 B-16. Hensikten med dette prosjektet var å vurdere hvordan innsprøyting i hele feltet kunne øke oljeutvinningen. På grunnlag av de gunstige resultatene fra prøveprosjektet ble det besluttet å innføre vanninnsprøyting i krittformasjonen i hele feltet.

historie, siste kapittel for tre travere, 1999, Eldfisk 2/7 E vanninnsprøyting i bruk
Ekofisk 2/4-K (Kilo-plattformen). Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhilips

I april 1985 ble det videre besluttet at innsprøytingsprosjektet skulle gjennomføres i danianformasjonen og at man skulle bruke det samme utstyret som i krittformasjonen. I 1986 ble Ekofisk 2/4 K plassert ved siden av Ekofisk 2/4 B for å foreta vanninnsprøyting i den nordre del av Ekofisk-reservoaret og i 1989 ble Ekofisk 2/4 W installert på en brostøtte sør for Ekofisk 2/4 FTP for å foreta vanninnsprøyting i den søndre del av Ekofisk-reservoaret.

I januar 1995 ble Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 K ett plattformkonsept. Deretter ble driften av begge plattformene styrt fra kontrollrommet på Ekofisk 2/4 K. Det felles driftskonseptet kalles «Ekofisk 2/4 K-B».

Det ene boretårnet ble først fjernet og det siste i 1997. Boligmodulen for 68 personer ble fjernet etter at naboplattformen Ekofisk 2/4 K ble installert i 1986. Det er nå en gangbro over til 2/4 K som er plattform for vanninnsprøyting. Fra Ekofisk 2/4 B til 2/4 FTP gikk det et 10″ rør (olje/gass), 18″ rør (olje/gass) og 22″ rør (olje/gass). I 1985 ble det lagt en 8″ Coflexip kontrollinje til 2/4 C. Plattformens vekt er ca. 12.000 tonn.

Bravo-utblåsningen, historie, forsidebilde,
Bravo-utblåsningen i 1977. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

I april 1977 var det en ukontrollert utblåsing av olje og gass fra plattformen. Brønn B-14 trengte overhaling som medførte at produksjonsrøret på 3000 m måtte trekkes ut. Under denne operasjonen sviktet sikkerhetsventilen og utblåsingen var et faktum.  Etter en uke ble brønnen brakt under kontroll. (Se artikkel under «Historie»: Bravo-utblåsningen).

Prosessen besto av to identiske parallelle produksjonsseparatorer (12,2m x 3m) og en testseparator (6,1m x 2,1m). Prosessutstyret på Ekofisk 2/4 B ble utformet med tanke på å forsyne råolje fra reservoaret til Ekofisk 2/4 FTP. Av de 24 borehullene som ble avsatt til produksjon på plattformen, ble 22 utbygd som driftsbrønner, mens 2 ble holdt i reserve. Produksjonsbrønnene leverte en blanding av råolje og naturgass gjennom produksjonssamleledningene eller en testsamleledning. Oljen og gassen gikk deretter til Ekofisk 2/4 FTP.

Brønnhoder

På Ekofisk 2/4 B var det boret 24 hull, hvorav 22 ble brukt til produksjonsbrønner.  Fra hvert brønnhode gikk det foringsrør og produksjonsrør nedover og trengte gjennom reservoaret.  Brønnhodene lukket foringsrørene og utgjorde et system for kontroll av trykket i foringsrørene.  Under reservoartrykket eller injisert trykk strømmet råolje og gass opp gjennom produksjonsrøret til brønnhodet.  På brønnhodet var det montert et ventiltre (”Christmas tree”) som inneholdt kontroll- og arbeidsventiler til kontroll av produktstrømmen av råolje og naturgass til samleledningene og til å stenge av strømmen.  Hvert brønnhode var utstyrt med de følgende ventilene:

Sikkerhetsventil i produksjons/injeksjonsrøret

Denne ventilen lå dypt nede i produksjons/injeksjonsrøret.  Den var en hydraulisk operert, feilsikker kuleventil som lukket når man fjernet det hydrauliske trykket.  Det gikk derfor en hydraulisk ledning ned i produksjonsrøret fra brønnhodet for å forsyne det trykket som skulle til for å åpne ventilen.  Når ventilen ble lukket,  ble brønnen stengt og alt utstyr på plattformen ble isolert fra trykket i brønnen.  En slik kuleventil som var feil montert var en av årsakene til Bravo-utblåsingen i 1977.

Manuelle og automatiske hovedventiler

Disse lå i den vertikale delen i brønnhodet.  Den automatiske hovedventilen ble holdt åpen ved hjelp av hydraulisk trykk.  De ble støttet opp av den manuelle hovedventilen og var den andre barrieren mot trykket i brønnen.  Under Bravo-utblåsingen var også denne feil montert og en utløsende årsak til at brønnen ikke lot seg stenge.

Manuelle og automatiske vingventiler

Vingventiler for produksjon satt i den 4” store horisontale delen av ventiltreet og var koblet til strupeventilen.  Disse vingventilene er de ventilene som vanligvis brukes til å stenge av en brønn.

Manuell strupeventil

Strupeventilene var konstruert for å kunne tåle et betydelig trykkfall.  De ble brukt til å regulere oljestrøm og trykk til produksjons- og testsamleledningene.

Arbeidsvingventilen

Arbeidsvingeventilen gjorde at diesel kunne injiseres i brønnhodet for å øke trykket i produksjonsrøret ovenfor sikkerhetsventilen.  Den kunne også brukes til å injisere ulike kjemikalier i forbindelse med vedlikehold av brønnhodet og hovedledningene.

Trykkmåler ble montert i ventiltreet for å måle brønntrykket.

Samleledninger

Ekofisk 2/4 FTP, forsidebilde,
Ekofisk 2/4 FTP. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

På 2/4 B brukte man tre samleledninger til å samle strømmen fra ulike brønner og levere den til hovedledningene.  To av samleledningene hadde større diameter for å kunne ta imot hovedproduktstrømmen og den tredje med relativt liten diameter som skulle ta imot strømmen fra en brønn (test).  Under normal produksjon ble strømmen fra alle brønnene ført inn i de to produksjonssamleledningene og videre til de to hovedledningene på havbunnen til Ekofisk 2/4 FTP.  En brønn som skulle testes ble behandlet separat ved at strømmen ble ledet til testsamleledningen og gjennom testseparatoren på plattformen.

Gassløft

Formålet med gassløftsystemet var å importere gass i rørledning fra Ekofisk 2/4 FTP for deretter å øke trykket og foreta en kontinuerlig innsprøyting av gass i brønnene for å ”løfte” oljen og øke produksjonsstrømmen i brønnen.

To forskjellige driftsinnstillinger ble innebygd systemet; startkompresjon og gassløft.  Startkompresjon ble brukt for å initiere gassløftingen og krevde høyere trykk enn ved selve gassløftet.  Da brønnen var startkomprimert ble det slått over til kontinuerlig gassløft.  Gassløft krevde mindre trykk, men større gassvolum.  Begge driftsinnstillingene kunne benyttes samtidig

Systemet besto av to gassvaskere som kunne fjerne eventuell væske som var iblandet gassen, en fire-sylinders gasskompressor for å øke gasstrykket, en naturgassfyrt motor for å drive kompressoren og egne samleledninger for startkompresjon og gassløft.

Testseparator

NOMF-02685.019 Testseparator
Testseparator. Foto: Kerem Floor/Norsk Oljemuseum

Det er nødvendig å teste produktet fra hver enkelt brønn for å overvåke reservoar/brønnforhold og for å kontrollere separasjon/behandling.  I forbindelse med vanninjeksjon, var det nødvendig med et godt overvåkingsprogram, og derfor ble en permanent testseparator installert.  Utformingen av testseparatoren var basert på et vertikalt syklonprinsipp.

Hjelpesystemer

NOMF-02685.015 Dieselgeneratorer på 2/4 B
Dieselgeneratorer på 2/4 B. Foto: Kerem Floor/Norsk Oljemuseum

Hjelpesystemene på Ekofisk 2/4 B var bl.a. telemetri- og kommunikasjonssystemer, sikkerhetssystemer, hydraulisk system, produksjon av elektrisk kraft, brennstoffsystemer og smøreolje, instrument- og arbeidsluft, injisering av kjemikalier, utsending av pigger, saltvannsystem, spyle- og brannvannsystemer, ubehandlet vann og drikkevann, avlastningssystemer for gass, gjenvinning av olje, produksjon av damp og kraner og løfteinnretninger.

Publisert 11. desember 2018   •   Oppdatert 23. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *