Avslutningsplan for Ekofisk I

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet, avis, avslutningsplan for ekofisk I godkjennes,

Arbeidet med avslutningsplanen var ferdig i 22. oktober 1999 og ble da overlevert til regjeringen for godkjenning. Avslutningsplanen ga en oversikt over hvilke og når de enkelte installasjonene skulle stenges ned og fjernes fra feltet.

I planarbeidet ble det tiltak vurdert opp mot kriterier for sikkerhet, miljø, kostnader, fiskeri, sjøfart og samfunnsinteresser. Selskapene var forpliktet til å ta hensyn både til nasjonale og internasjonale lover, blant annet: Petroleumslovens bestemmelser, regionale konvensjoner (Ospar) og internasjonale retningslinjer (IMO).

I 2001 godkjente Olje- og energidepartementet Avslutningsplanen for Ekofisk I, mens Stortinget vedtok etterlatelse av Ekofisk-tanken i 2002.

Kostnader

Gjennomføringen av avslutningsplanen for Ekofisk I innebar store kostnader for selskapet, selv om mye kunne trekkes fra på skatten:
Overbygninger til land for resirkulering – 4,6 milliarder kroner
Stålunderstell til land for resirkulering, tanken etterlates – 3,2 milliarder kroner
Nedgravde rørledninger etterlates – 30 millioner kroner
Borekaks etterlates – ingen spesifisert kostnad
Estimert totalkostnad var ca. 8 milliarder kroner. Norsk andel (verdiskaping) anslått til 41–50 prosent og omfattet 5700 årsverk totalt – eller 200 til 500 årsverk pr år.

Tidsplan

2003–2005 Rengjøring av lagercellene i Ekofisk-tanken
2005–2008 Fjerning av overbygning Ekofisk-tanken
2005–2008 Fjerning av lette strukturer under 1000 tonn
2006–2013 Fjerning av 11 plattformer (Norpipe 36/22 A, Norpipe 37/4 A, Albuskjell 1/6 A, Albuskjell 2/4 F, Vest Ekofisk 2/4 D, Ekofisk 2/4 R, Cod 7/11 A, Edda 2/7 C, Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 Q).
Fjerningsplan for Ekofisk 2/4 A, 2/4 B og 2/4 FTP skulle bestemmes i samråd med Olje- og energidepartementet.

Beregnede utslipp ved fjerning

Totalt energiforbruk: 7,6 millioner GJ
Energibalanse: 9,7 millioner GJ
CO₂-utslipp: 580 000 tonn over 15 år
NOx-utslipp: 9100 tonn
SO₂-utslipp: 970 tonn
160 000 tonn stål skulle gjenvinnes
15 000 tonn avfall måtte deponeres

Plan for fjerning av plattformer

Ekofisk-området besto i 2000 av 29 plattformer og åtte forskjellige felt.
Avslutningsplanen for Ekofisk I omhandlet 15 av disse plattformene. Disse ble gruppert i fire ulike grupper:

• Uteliggende plattformer
• Ekofisk-senter nord innretninger
• Ekofisk-senter sør innretninger
• Pumpeplattformer på britisk sektor

I tillegg var det rørledninger mellom enkelte feltene/innretningene, flammetårn, broer og brostøtter.

Uteliggende plattformer er betegnelsen for innretninger som ligger utenom selve feltsenteret, det vil si plattformene på feltene Albuskjell, Cod, Edda og Vest-Ekofisk. Dette er felt som er stengt ned som følge av at de har nådd grensen for sin lønnsomhet.

Uteliggende plattformer

* Boremodulen er fjernet tidligere, men plattformen ble opprinnelig bygd med slik modul.

Ekofisk-senter nord

Plattformene på senteret var delt inn i nord og sør. Tre plattformer eid av Phillipsgruppen på nordsida av senteret var med i planen – Ekofisk 2/4 R, Ekofisk 2/4 T med beskyttelsesveggen og Ekofisk 2/4 P. Dette var plattformer som ble overflødige som følge av Ekofisk II-utbyggingen – og var samtidig berørt av innsynkingen av havbunnen under senteret. Egen plan ble utarbeidet for Statpipes stigerørsplattform Ekofisk 2/4 S av Statoil – mens BP sluttdisponerer stigerørsplattformen for Valhall-feltet, Ekofisk 2/4 G. Begge lå nord på Ekofisk-senteret med broforbindelse til senteret.

Ekofisk-senter nord innretninger

Ekofisk-senter sør

De tre plattformene Ekofisk 2/4 FTP, Ekofisk 2/4 Q og Ekofisk 2/4 H på sørsiden av senteret inngikk også i planen. Ekofisk II samt innsynking av havbunnen gjorde at disse plattformene var blitt overflødige.

Pumpeplattformer på britisk sektor

Langs oljerørledningen til Teesside (Storbritannia) hadde to plattformer vært plassert for å opprettholde trykket i rørledningen for transport av oljen. Rørledningen ble lagt utenom disse i 1991 og 1994, mens driften på plattformene opphørte tidligere.

Pumpeplattformer på britisk sektor

Rørledninger

Det fantes totalt 42 rørledninger eller deler av rørledninger knyttet til Ekofisk I og som ble overflødige etter oppstart av Ekofisk II. Blant disse var det flere mindre felt-rørledninger som var blitt overflødig allerede fra slutten av 1970-årene da Ekofisk gikk over fra bøyelasting til oljeeksport via rørledninger. Rørledningene var svært forskjellige i både dimensjon og type, fra 4,5 tommer til 34 tommer, og med lengder fra noen hundre meter til 75 km. Alle rørledningene som var omfattet av planen var gravd ned i havbunnen i en dybde fra 0,8 meter til 2,5 meter. (For mer informasjon om rørledninger, se Konsekvensutredningen.)

Borekaks

Sju av plattformene som inngikk i planen var benyttet som boreplattformer for boring av produksjonsbrønner. Det var plattformene Cod 7/11 A, Albuskjell 1/6 A, Albuskjell 2/4 F, Edda 2/7 C, Vest-Ekofisk 2/4 D, Ekofisk 2/4 A og Ekofisk 2/4 B.

I løpet av årene med boreaktivitet på plattformene hadde hauger med borekaks blitt dannet på havbunnen under plattformene. Borekaks er steinfragmenter som er utboret fra bunnen. Borekronen smøres og kjøles med en eller flere typer av borevæske, som også transporterer opp kaks og balanserer trykket i brønnen. Borevæsken består normalt av en basisvæske som vann, olje eller syntetisk olje, samt tilsetningsstoffer som baritt og polymer.

Fram til 1990 var det, med myndighetenes tillatelse, vanlig å slippe borekakset direkte i sjøen. Avhengig av hvilken borevæske som ble benyttet, ble borevæsken separert fra kakset før det ble sluppet ut i sjøen. Deretter ble regelverket endret, og kaks kontaminert med oljebasert borevæske blir sendt til land for behandling, eller reinjiseres på feltet.

På Ekofisk I ble det hovedsakelig benyttet vannbasert borevæske, unntaksvis med et lite tillegg av diesel for enkelte boreaktiviteter. Statistikken antyder at 7 prosent av borevæsken som ble benyttet har vært syntetisk, mens 93 prosent var vannbasert. Kaks boret med oljebasert borevæske har ikke blitt sluppet ut på Ekofisk I.

Sommeren 1998 ble borekakshaugene under plattformene undersøkt for å kartlegge størrelse og ta prøver av innholdet. Resultatet av undersøkelsen framgår av tabellen. (For mer informasjon om borekaks, se Konsekvensutredningen.)

Tabell over anslag for borekaks

7/11 A Cod ble undersøkt tidligere og inngikk ikke i denne studien. Høyden på kakshaugen på Cod ble anslått til en meter.

Innholdet i Tanken

avslutningsplan for ekofisk I godkjennes, historie,

Da planleggingsarbeidet for Ekofisk 2/4 T startet, ble det antatt at det var faste sedimenter avsatt inne i Ekofisk-tankens ni lagerceller. På denne bakgrunn var disponering av disse sedimentene med i planprosessen som et eget punkt.

En undersøkelse og prøvetaking av innholdet i tanken gjennomført vinteren 1998/1999 viste at dette ikke var tilfelle. I to av cellene ble det funnet sedimenter som var myke og mulig å pumpe opp. I de andre cellene som var undersøkt ble det ikke påvist sedimenter overhode.

Basert på disse undersøkelsene gikk innholdet av tanken fra å være en del av planarbeidet til å bli en del av den oppgaven som skal gjøres ved nedstengingen av plattformen for klargjøring til kald fase.

Uansett hvilken disponeringsløsning som blir valgt for Ekofisk-tanken og beskyttelsesveggen vil tank-cellene blir tømt og rengjort ifølge gjeldende forskrifter.

Vedtatt løsning

Den vedtatte løsningen ble sammensatt av et disponeringsalternativ for hver komponent med tilhørende tidsplan. Resultatet fremkom av en samlet vurdering av tekniske forhold, sikkerhet, miljø, samfunnshensyn og økonomi for hvert alternativ og hensyn til andre brukere av havet – i tillegg til fysiske og operasjonelle begrensninger i Ekofisk-området.

Den vedtatte løsningen ble sammensatt av et disponeringsalternativ for hver komponent med tilhørende tidsplan. Resultatet fremkom av en samlet vurdering av tekniske forhold, sikkerhet, miljø, samfunnshensyn og økonomi for hvert alternativ og hensyn til andre brukere av havet – i tillegg til fysiske og operasjonelle begrensninger i Ekofisk-området.

Konsekvenser av vedtatt løsning

Konsekvensene av den vedtatte løsningen er kort oppsummert under – og i tillegg en diskusjon av løsningen i forhold til internasjonalt regelverk.

Miljømessige konsekvenser

Løsningen medfører et totalt energiforbruk i størrelsesorden 7,6 millioner GJ, det vil si 35 prosent mer enn energioptimal løsning, og 35 prosent mindre enn mest energikrevende løsning.

Det totale energibehovet for løsningen er 9,7 millioner GJ, og utgjør det laveste totale energibehovet av samtlige alternativer (det totale energibehovet er 17 prosent mindre enn for mest energikrevende løsning).

De totale utslipp av CO₂ vil være 580 000 tonn, fordelt over perioden på ca. 15 år. Dette er 36 prosent mindre enn alternativet med høyest utslipp og 18 prosent mer enn alternativet med lavest utslipp.

Det tilsvarende tall for NO_X er 9100 tonn, som er en besparelse på 30 prosent i forhold til løsningen med størst utslipp. For SO₂ medfører løsningen utslipp på 970 tonn, 35 prosent mindre enn løsningen med størst utslipp.

Løsningen vil ikke medføre konsekvenser av noe omfang som følge av utslipp til sjø.

Effekter på habitat og andre fysiske virkninger er helt marginale. Estetiske virkninger vil hovedsakelig være knyttet mot støy i forbindelse med opphogging av stålunderstell og overbygninger. Lukt i forbindelse med forråtning av marin begroing kan også bli et problem med mindre avbøtende tiltak blir iverksatt. I forhold til enkelte andre alternativer unngår en potensielle problemer knyttet til støv, og også omfanget av støyende aktiviteter vil være redusert i forhold til disse.

Vedtatt løsning vil medføre at ca 160 000 tonn stål gjenvinnes. Totalt i størrelsesorden av 15 000 tonn avfall vil måtte deponeres, hvorav ca halvparten er marin begroing.

Etterlatelse av rørledningene, som er nedgravd, forventes ikke å medføre et reelt forsøplingspotensiale. Nedbrytning av Ekofisk-tanken vil skje svært langsomt, og forventes ikke å gi forsøpling av omfang.

Etterlatelse av borekakset under stålunderstellene er miljømessig funnet å være den beste løsningen. Dette begrunnes ut fra lav risiko for utlekking og spredning av potensielt miljøskadelige stoffer, og at det ikke finnes miljømessig gode alternativer.

Feltet vil bli ryddet for skrot etter endt disponering.

Samfunnsmessige konsekvenser

I forhold til fiskeriene medfører løsningen at betydelige områder på sikt åpnes for fiske. Eneste gjenværende hindring fra Ekofisk I vil være Ekofisk-tanken. Dette vurderes totalt sett som en god løsning for fiskeriene.

I forhold til maritim aktivitet vil den etterlatte Ekofisk-tanken utgjøre eneste gjenværende risikofaktor. Denne risikoen vil være svært begrenset, og innretningen vil bli utstyrt med navigasjonsmerking for å redusere sannsynligheten for farlige situasjoner.

Den totale PLL (Potential Loss of Life) det vil si forventet antall omkomne per år for den vedtatte løsningen er 0,45. Det vil si en forventet dødsrate på 1 person hver annet år i forbindelse med fjerningsaktiviteten. Andre mulige løsninger har verdier mellom PLL 0,68 og 0,37. Den totale kostnaden for den vedtatte løsningen er 8,0 milliarder 1998-kroner. Dette er 3 milliarder kroner mer enn billigste løsning og 6,6 milliarder kroner mindre enn dyreste alternativ.

Den vedtatte løsningen innebærer en norsk andel (verdiskaping) av arbeidet på i størrelsesorden 41–50 prosent. Samtlige totalløsninger har en norsk andel i størrelsesorden 50 prosent.

Totalt vil dette medføre 5700 årsverk i direkte og indirekte sysselsettingsvirkning.

Avbøtende tiltak, overvåking og oppfølging

En av målsetningene med en konsekvensutredning er å foreslå tiltak for å avbøte de negative virkningene:

Arbeide for gjenbruk av hele eller deler av innretningene for å få en bedre ressursutnyttelse samt å begrense kostnader.

Løsningen for Ekofisk-tanken gjorde at en konsultasjon i forhold til OSPAR var nødvendig. Denne prosessen ble ledet av den norske stat, men viktig teknisk bistand ble gitt fra operatøren. Konsultasjonsprosessen med OSPAR-landene støttet etterlatelse.

På bakgrunn av avviklingsprosjektets målsetting ble det utarbeidet en kommunikasjonsplan. Ifølge planen skulle den valgte løsningen være akseptabel for det norske og internasjonale samfunn. Og det skulle gis korrekt og tilstrekkelig informasjon i forhold til behovet som finnes i samfunnet.

Ved opphogging burde det legges vekt på å velge et sted som tok hensyn til mulige estetiske konsekvenser, ta hensyn til støy og eventuelt foreslå måleprogram eller implementere støyskjerming. Slike forhold skulle vektlegges i kontraktstrategien. Marin begroing på stålunderstell måtte ivaretas slik at en unngikk luktproblemer, og at det ble utarbeidet arbeidsprosedyrer for dette.

Rørledningene skulle jevnlige underlegges visuelle inspeksjoner. Dersom eksponerte deler ble avdekket skulle det iverksettes tiltak mot disse ved enten fjerning, nedgraving eller overdekking.

avslutningsplan for ekofisk I godkjennes,

Epoke : informasjon om sluttdisponeringen av Ekofisk I nr. 1, 1997