Ekofisk-komiteen opprettes
– Året før jeg begynte, ville Phillips ha noen tillitsvalgte å forholde seg til. De arrangerte et valg som fungerte omtrent slik som når en velger tillitsvalgt på skolen, hvor man ikke har medlemskap, men bare velger noen til å representere seg. De ansatte fikk et slags avtalesystem med Phillips, som tredde i kraft i 1973. Phillips kalte det for Phillips Petroleum Norway Offshore Employee Committee – et svært navn.
– Da jeg med min Unge Høyre-bakgrunn kom ut på plattform, registrerte jeg at det var i gang en kampanje for å gå inn i LO. Noen ville inn i Sjømannsforbundet som lå under LO. Det gjaldt særlig folk som hadde jobbet på flytende rigger tidligere, før de fikk jobb på faste installasjoner. Arbeidsmannsforbundet var et annet alternativ. Men samtidig var det en god del eldre sjøfolk der ute som var negativt innstilt til Sjømannsforbundet. Det ga rom for å tenke i andre baner.
– Et av spørsmålene det ble arbeidet med var å gjennomføre tiltak i henhold til arbeidervernloven, som blant annet gjaldt arbeidstidsbestemmelser. Den gang var det arbeidervernloven som gjaldt, ikke arbeidsmiljøloven. Men Phillips var ikke villig til å diskutere arbeidstidsordninger. For å kunne ta opp spørsmålet om overtid for eksempel, måtte vi danne en organisasjon med jurister og personer med bakgrunn som kunne kjøre sak mot Phillips. Phillips Petroleum Norway Offshore Employee Committee var det ikke tak i. De hadde ikke noen streikekasse, de hadde ikke juridisk bistand, de hadde ingenting, men måtte bare forholde seg til det som Phillips sa.
– En dag satt jeg nede på Ekofisk 2/4 FTP-plattformen sammen med en av operatørene, en gammel sjømann, sjøoffiser, og diskuterte dette her. Så sier han til meg «Ja, du er akkurat som de andre. Du snakker høyt, men gjør ingenting.» «Ok, skal vi gjøre et forsøk på å lage noe selv her, og få til en fagforening?» «Ja”, sier han, «hvis du setter i gang, skal jeg være med, jeg òg».
– Senere tok jeg en runde til de tillitsvalgte i Phillips Petroleum Norway Offshore Employee Committee. Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 D var nettopp kommet på plass, og så var det Ekofisk-senteret. Jeg fikk fatt i de med tillitsmannfunksjon og spurte om vi skulle danne en skikkelig fagforening i stedet, med kontingenter og så videre. Siden vi ikke var sjøfolk og ikke ville inn i Sjømannsforbundet, fikk vi klare oss uten LO-tilknytning. Sjøfolkenes arbeidstidsordning og oppsigelsesvern var av en annen karakter, som vi ikke var interessert i. Vi syntes ikke sjømannsloven passet for vår arbeidsplass. De tillitsvalgte ga klarsignal til å prøve å få til dette.
– Så avholdt vi valg, og den som hadde tatt initiativet, det vil si meg, ble valgt til formann. Det er jo slik verden er. Deretter fikk vi laget et styre, og innførte kontingent. Jeg tror ikke det var mer enn 10 kroner eller noe slikt. Vi fikk stort sett samtlige med oss. Deretter gikk vi til Phillips og sa at vi ville ha forhandlinger med dem. Men jeg hadde jo ingen fagforeningserfaring. På Høyre-skolen jeg hadde gått, var ikke Arbeidervernloven på tapetet, så det var en helt ukjent lov for meg. Da Rogalands Avis fikk greie på at jeg var blitt leder der ute, skrev de svære artikler om at en Høyre-mann kan ikke drive fagforening. Min reaksjon på dette var å trekke frem artiklene og harselere med dem. Til folk på Ekofisk sa jeg: «Dere vet mer hva jeg har gjort enn det som står i avisen. De kan godt lure folk som leser avisen hjemme, men de lurer ikke dere.»
– Foreningen overtok navnet, Phillips Petroleum Norway Offshore Committee. Så tenkte jeg at Phillips Petroleum Norway Offshore er jo egentlig Ekofisk, så vi forenklet det til Ekofisk Committee. Vi brukte Ekofisk Committee som engelsk navn og Ekofisk-komiteen på norsk. (Dette skjedde i 1975).
– Vi trengte hjelp til å etablere denne fagforeningen. Fra Rogaland Høyre sitt kontor i Stavanger ble jeg anbefalt Tormod Våland til juridisk assistanse. Våland syntes det var spennende med oljeindustrien, arbeidervernloven og kravene der. Han satte seg inn i sakene og krevde mye av oss også.
– Jeg ble jo nærmest forfulgt der ute av en del ledere. Som elektriker gikk jeg i skift fra kl. 6 om morgenen til kl. 18 om kvelden. I det tidsrommet var alt fagforeningsarbeid forbudt. Det måtte foregå på kveldstid. Når jeg skulle ut og besøke naboplattformen i fagforeningssammenheng, fikk jeg ikke ta helikopter over. Jeg måtte ta supplybåt og fires ned i basket på supplybåten, med samme turen tilbake igjen senere på kvelden. Jeg måtte være tilbake på jobb kl. 6 om morgenen. Så jeg reiste rundt på de forskjellige plattformene på nattetid, avtalte med supplybåter og slikt for å få det til. Jeg måtte innordne meg etter det mønsteret av båter de hadde. Så det var en seier når jeg klarte å få lov til å reise tilbake til min egen plattform etter kl. 6 om morgenen, for da shuttlet de en del folk. Noen arbeidsledere påsto at jeg hadde drevet fagforeningsarbeid i arbeidstiden. Jeg ble kalt inn på teppet flere ganger, og kritisert for dette.