«Hot Work Permit»

person Norsk Oljemuseum
For hver operasjon hvor det skulle sveises eller gjøres noe varmt arbeid hadde man en såkalt "Hot Work Permit".
— Sveising. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Det var et system vi fikk fra Statene, forteller Egil Berle, en av pionerene fra Gulftide. – Første gang jeg var borti det var i 1971. Da skulle vi gjøre en sveisejobb på Gulftide. Det var kommet en fra Randaberg Sveis, en nordmann, Erik Eriksen. Han jobber for ConocoPhillips i dag. Han etterlyste: «Skal vi ikke ha en «Hot Work» på denne her?» «Hva er det for noe?» spurte jeg. Han kunne fortelle at på Shell raffineriet på Sola hadde de «Hot Work Permits». Da sa jeg: «Vi bare lager en slik en». Så på et lite A4-ark laget vi den første «Hot Work Permiten» på Ekofisk. Når jeg nevnte dette for amerikanerne, sa de at det fantes et slikt system der borte. Så fikk vi sendt det over i fra Statene.
Når vi bygde Ekofisktanken, var det opptil 500 slike «permits» per dag. Der var det kontinuerlig drift. Gyldigheten for en slik «permit» var bare for de tolv timene arbeidsdagen varte. Når der kom et nytt skift, måtte de ha en ny «permit». For arbeidslederen som skulle gi disse tillatelsene ble det da ganske tidlig opp om morgenen, og ganske sent til køys om kvelden.

Fortalt av Egil Berle

Publisert 6. oktober 2017   •   Oppdatert 20. desember 2017
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *