«Hot Work Permit»
– Det var et system vi fikk fra Statene, forteller Egil Berle, en av pionerene fra Gulftide. – Første gang jeg var borti det var i 1971. Da skulle vi gjøre en sveisejobb på Gulftide. Det var kommet en fra Randaberg Sveis, en nordmann, Erik Eriksen. Han jobber for ConocoPhillips i dag. Han etterlyste: «Skal vi ikke ha en ‘Hot Work’ på denne her?» «Hva er det for noe?» spurte jeg. Han kunne fortelle at på Shell raffineriet på Sola hadde de «Hot Work Permits». Da sa jeg: «Vi bare lager en slik en». Så på et lite A4-ark laget vi den første «Hot Work Permit-en» på Ekofisk. Når jeg nevnte dette for amerikanerne, sa de at det fantes et slikt system der borte. Så fikk vi sendt det over fra Statene.
Da vi bygde Ekofisk-tanken, var det opptil 500 slike «permits» per dag. Der var det kontinuerlig drift. Gyldigheten for en slik «permit» var bare for de tolv timene arbeidsdagen varte. Når der kom et nytt skift, måtte de ha en ny «permit». For arbeidslederen som skulle gi disse tillatelsene ble det da ganske tidlig opp om morgenen, og ganske sent til køys om kvelden.
Fortalt av Egil Berle