Åpning av oljeterminalen i Teesside

Fire dager tidligere hadde råoljen tatt fatt på den 345 km lange turen i rørledning fra Ekofisk til Europas største tankanlegg. Tre dager etter åpningen kunne det første tankskipet forlate utskipningshavnen med olje fra Ekofisk.

Stedet der oljen kommer i land ved Teesside er i dag dekket av en golfbane. Selve mottaksområdet ligger i nærheten av Phillips raffineri i Teesside. Mottaksområdet er todelt: På Greatham ligger tankanlegget for råoljen, mens på Seal Sands ligger de syv stabiliseringsenhetene hvor råoljen blir avsaltet og flytende naturgass fraskilt. Dette er separasjonsstedet for de flytende petroleumsproduktene. Der er også lastehavnen som tar imot dyptgående skip. Det er investert mye i renseanlegg, og spillvannet som slippes ut fra området er renere enn det som er i elven Tees fra før.

Ifølge planen skulle hele terminalen vært ferdig til åpningsdagen. Men bare om lag halvparten sto ferdig. Konstruksjonsarbeidet hadde vært forfulgt av uheldige omstendigheter. Først hadde oljekrisen som kom som følge av Yom Kippur krigen uheldige virkninger.

Stålet som skulle brukes var forsinket, og når det endelig kom, var ikke stålet av den kvalitet som krevdes for et anlegg av Teessides karakter. I tillegg skjedde byggingen i en svært urolig periode i engelsk arbeidsliv, og arbeidskonflikter som gå sakte aksjoner og streiker preget fremdriften i arbeidet. Ved åpningen gjensto mye arbeid på terminalen og utskipningshavnen.

Det kanskje største problemet var at anlegget ikke kunne ta imot våtgass. Ekofisk produserte store mengder våtgass, som en måtte finne en løsning til på feltet. Først i mars 1979 tok Teesside mot den første våtgassen.[REMOVE]Fotnote: Kvendseth, Stig S., Funn! Historien om Ekofisks første 20 år,  Tananger 1988: 97-98