Første husforening

Det var ikke noen fagforening i tradisjonell forstand:

– Det ble ikke noe organisering før i slutten av 1973, forteller han. – Da var det flere som kom til meg, og spurte om ikke jeg kunne gå til sjefen og ordne det slik at vi kunne få et felles møte i Stavanger for å lage en egen organisasjon.

Vi ville ikke være med i Stein og Jord.

Jeg var nede i Dusavik og snakket med Paul Reynholds og spurte om jeg kunne få 150.000 kr av ham for å samle alle ansatte i Stavanger for å diskutere hvordan vi egentlig kunne tenke oss en interesseorganisasjon. Han likte tanken. Blant annet kom jeg inn på at vi ikke ville være en politisk organisasjon.

Vi ville ikke være med i LO-forbundet Stein og Jord. Vi fikk ikke komme med i Sjømannsforbundet, men vi ville gjerne jobbe for at vi kan få sjømannsskatt. Så spurte jeg om vi kunne få låne advokatene til Phillips, og tilslutt så ble det så mye at han sa: «Egil, du kan ikke få 150.000, men jeg skal ordne det slik at vi får samlet alle, med fruer.» Da ble det to omganger på Hotell Atlantic. Vi var jo ikke så veldig mange ansatte den gangen, så det gikk fint i to omganger. Da ble det slik at vi fikk informasjon om pensjonsordninger, forsikring, historikk om Phillips og så videre.

Hele ledelsen var tilstede. Vi fikk tid for oss selv hvor vi diskuterte, valgte et styre, styret valgte en formann, og det ble meg. Så satte vi i gang og da hadde vi utrolig gode forhandlinger med Phillips. Vi fikk låne advokatene deres, Gregersen, Gregersen og Gregersen i Oslo som skulle jobbe for at vi fikk sjømannsskatt. I mellomtid, mens vi ventet på denne ordningen, ville vi ha en kompensasjon for det vi kunne ha tjent hvis vi hadde hatt sjømannsskatt. Det var det som ble offshoretillegget.[REMOVE]Fotnote: Utdrag fra Egil Berle i intervju med Kristin Øye Gjerde, 20. juni 2003.