Forsyningsskip kjørte på plattformJenteplattformen

Reduserte utslipp til luft

person av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum

ConocoPhillips besluttet i august 2005 å installere gjenvinningsanlegg for flyktige organiske forbindelser – volatile organic compounds (VOC) på anlegg tilknyttet norsk og britisk sokkel.
— Fra Nordsjø-Pionér august 2005.
© Norsk Oljemuseum

VOC-anlegget reduserte blant annet skadelige utslipp til luft i forbindelse med transport av råolje. Tankbåten Randgrid hadde allerede fått installert et slikt anlegg. ConocoPhillips hadde dessuten satt i gang utbygging av tilsvarende anlegg ved Teesside-terminalen.

VOC-anlegget fanget opp de flyktige komponentene benzen, propan, butan og C5+ kondensater (ikke metan) som ellers hadde sluppet ut i atmosfæren gjennom stigerør på dekk. Anlegget tok opp de lette gassene i lasterøret under selve lasteoperasjonen på feltet. Derfra ble gassene ført inn i store kullfiltre før de ble kjørt ned og pumpet tilbake til oljelasten. VOC-anleggene var et bidrag til å redusere miljøskadelige utslipp til luft.[REMOVE]Fotnote: Pionér, august 2005.

EU-direktiv og Gøteborgavtalen

historie, 2005, reduserte utslipp til luft,
Fra Nordsjø-Pionér august 2005.

At ConocoPhillips og andre oljeselskap innførte slike miljøfremmende tiltak kom som følge av at Norge forpliktet seg til å følge internasjonale avtaler.

Siden Norge samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen, var Norge forpliktet til å følge de fleste EU-direktiver. Det omfattet blant annet VOC-direktivet: utslipp av flyktige organiske forbindelser fra bruk av organiske løsemidler av 11. mars 1999.[REMOVE]Fotnote: https://europalov.no/rettsakt/voc-direktivet-utslipp-av-flyktige-organiske-forbindelser-fra-bruk-av-organiske-losemidler/id-2898 Council Directive 1999/13/EC of 11 March 1999 on the limitation of emissions of volatile organic compounds due to the use of organic solvents in certain activities and installations.

I 1999 skrev Norge også under på en internasjonal avtale kalt Gøteborgprotokollen til å redusere utslipp av flyktige organiske forbindelser. Landene som undertegnet Gøteborgprotokollen forpliktet seg til omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Avtalen omfattet forurensninger som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler. Avtalen trådte i kraft 17. mai 2005, og ble ratifisert av de fleste europeiske land, samt USA.

I henhold til Gøteborg-protokollen var alle EU-land (pluss Norge) pålagt å vise til en individuell prosentvis reduksjon i utslippene av VOC innen 2010. Norge og Storbritannia lå på Europa-toppen i slike utslipp. Siden utslipp skjedde ved lasting av råolje, var de ekstra høye på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Pionér, august 2005.

I perioden 1980 til 1995 ble samlede utslipp av VOC i Norge mer enn doblet. Petroleumsvirksomhet var ansvarlig for 55 prosent, mens biltrafikk stod for 19 prosent. Det var derfor naturlig at oljevirksomheten tok sin del av utslippsreduksjonene.  Det var ønskelig å redusere utslipp av VOC fordi flyktige organiske forbindelser bidrar til å danne fotokjemiske oksidanter og spesielt bakkenært ozon. Ozon i forhøyde nivåer kan svekke menneskers helse og gi skader på skog, vegetasjon og avlinger. Flere av VOC-forbindelsene er kreftfremkallende. Ozon er i tillegg en potensiell klimagass.

En revidert Gøteborgprotokoll ble vedtatt i mai 2012. I tillegg til at landene må fortsette å holde utslippene under forpliktelsene for 2010, er det satt nye utslippsforpliktelser for 2020.[REMOVE]Fotnote: ttps://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/goteborgprotokollen/

Forsyningsskip kjørte på plattformJenteplattformen
Publisert 6. september 2019   •   Oppdatert 17. september 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *