Forsyningsskip kjørte på plattformJenteplattformen

Reduserte utslipp til luft

person av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
ConocoPhillips besluttet i august 2005 å installere gjenvinningsanlegg for flyktige organiske forbindelser – volatile organic compounds (VOC) - på anlegg tilknyttet norsk og britisk sokkel.
— Fra Nordsjø-Pionér august 2005.
© Norsk Oljemuseum

VOC-anlegget reduserte blant annet skadelige utslipp til luft i forbindelse med transport av råolje. Tankbåten «Randgrid» hadde allerede fått installert et slikt anlegg. ConocoPhillips hadde dessuten satt i gang utbygging av tilsvarende anlegg ved Teesside-terminalen.

VOC-anlegget fanget opp de flyktige komponentene benzen, propan, butan og

C₅₊-kondensater (ikke metan) som ellers hadde sluppet ut i atmosfæren gjennom stigerør på dekk. Anlegget tok opp de lette gassene i lasterøret under selve lasteoperasjonen på feltet. Derfra ble gassene ført inn i store kullfiltre før de ble kjørt ned og pumpet tilbake til oljelasten. VOC-anleggene var et bidrag til å redusere miljøskadelige utslipp til luft.[REMOVE]Fotnote: Pionér, august 2005.

EU-direktiv og Gøteborgavtalen

historie, 2005, reduserte utslipp til luft,
Fra Nordsjø-Pionér august 2005.

At ConocoPhillips og andre oljeselskap innførte slike miljøfremmende tiltak kom som følge av at Norge forpliktet seg til å følge internasjonale avtaler.

Siden Norge samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen, var Norge forpliktet til å følge de fleste EU-direktiver. Det omfattet blant annet VOC-direktivet: utslipp av flyktige organiske forbindelser fra bruk av organiske løsemidler av 11. mars 1999.[REMOVE]Fotnote: https://europalov.no/rettsakt/voc-direktivet-utslipp-av-flyktige-organiske-forbindelser-fra-bruk-av-organiske-losemidler/id-2898 Council Directive 1999/13/EC of 11 March 1999 on the limitation of emissions of volatile organic compounds due to the use of organic solvents in certain activities and installations.

I 1999 skrev Norge også under på en internasjonal avtale kalt Gøteborg-protokollen. Denne avtalen forpliktet Norge til å redusere utslipp av flyktige organiske forbindelser. Landene som undertegnet Gøteborg-protokollen forpliktet seg til omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Avtalen omfattet forurensninger som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler. Avtalen trådte i kraft 17. mai 2005, og ble ratifisert av de fleste europeiske land, samt USA.

I henhold til Gøteborg-protokollen var alle EU-land (pluss Norge) pålagt å vise til en individuell prosentvis reduksjon i utslippene av VOC innen 2010. Norge og Storbritannia lå på Europa-toppen i slike utslipp. Siden utslipp skjedde ved lasting av råolje, var de ekstra høye på norsk sokkel.[REMOVE]Fotnote: Pionér, august 2005.

I perioden 1980 til 1995 ble samlede utslipp av VOC i Norge mer enn doblet. Petroleumsvirksomhet var ansvarlig for 55 prosent, mens biltrafikk stod for 19 prosent. Det var derfor naturlig at oljevirksomheten tok sin del av utslippsreduksjonene.  Det var ønskelig å redusere utslipp av VOC fordi flyktige organiske forbindelser bidrar til å danne fotokjemiske oksidanter og spesielt bakkenært ozon. Ozon i forhøyde nivåer kan svekke menneskers helse og gi skader på skog, vegetasjon og avlinger. Flere av VOC-forbindelsene er kreftfremkallende. Ozon er i tillegg en potensiell klimagass.

En revidert Gøteborg-protokoll ble vedtatt i mai 2012. I tillegg til at landene må fortsette å holde utslippene under forpliktelsene for 2010, er det satt nye utslippsforpliktelser for 2020.[REMOVE]Fotnote: ttps://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/goteborgprotokollen/

Forsyningsskip kjørte på plattformJenteplattformen
Publisert 6. september 2019   •   Oppdatert 27. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *