Jekking er løsningenBygging av beskyttelsesvegg

Sjøvann sprøytes inn i Ekofiskreservoaret

person av Norsk Oljemuseum
Før Ekofisk 2/4 K-plattformen kunne settes i drift og starte med vanninnsprøyting måtte det bores 10 brønner.
— Dyvi Beta til høyre for Ekofisk Bravo. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Boresjef Eyvind Normann var med på dette arbeidet. Han forteller hva som skjedde: ”Først satte vi opp en plan for K-prosjektet for hvordan brønnene skulle være. Så bygde vi en stålramme som ble plassert på sjøbunnen.

Stålrammen var en del av understellet som 2/4 K plattformen senere skulle passe inn i. Så fikk vi tak i en oppjekkbar plattform ”Dyvi Beta”. Den lå over bunnrammen ved siden av Eko Bravo og boret i et par år før 2/4 K plattformen var ferdig.  Når den var ferdig, ble jacketen til K-plattformen satt over bunnrammen, og så ble selve plattformdekket satt opp på toppen. K-prosjektet var en suksess uten sidestykke, Vi boret 28 brønner på 2,5 år. Det var en utrolig aktivitet.”[REMOVE]Fotnote: Eyvind Normann i intervju med Kristin Øye Gjerde, 23. juni 2003.

Den 6. august 1986 ble boligmodulen løftet på Ekofisk 2/4 K-plattformen. Nå kunne monteringsarbeidet starte for fullt. Dette pågikk til utgangen av 1987. 28. desember 1987 kunne renset sjøvann fra Ekofisk 2/4 K sprøytes ned i brønn K-30.

Noen dager senere var også brønn K-4 klar, og der etter gikk det slag i slag med å få alle vanninnsprøytingsbrønnene i funksjon. Fra K-plattformen går brønner som sørger for vanninnsprøyting til selve Ekofisk-strukturen. De lengste brønnene er vel ca 7 km. Alle sammen går ned til en dybde på ca. 3000 meter der reservoaret ligger.

På Ekofisk er det to reservoarsoner. Det øverste kalles Danian og det nederste er Chritatious. Lokalt kalles det øverte laget Ekofisk-formasjonen. Den nederste kalles Tor-formasjonen og den er i Kritt. Det er en tett sone på 20 – 30 meter som skiller de to. Vanninnsprøytingen foregår hovedsakelig til den nederste sonen.Vannet som sprøytes inn er sjøvann som er sterilisert.

På Ekofisk 2/4 K blir sjøvannet utsatt for en slags ultrafiolett stråling, og så blir det tilført noen kjemikalier. Det blir brukt mindre kjemikalier nå enn før. I sjøvann er det mikrober, bakterier og oksygen. Hvis for eksempel svovelalger får tilgang på oksygen i lun temperatur er det sterke saker som kan spise stål. Det kan fort ødelegge hele reservoaret. Derfor er det viktig at alt sjøvannet som sprøytes inn er helt sterilt.

1983-84 St meld 18 om_vanninjeksjonsprosjektet_på_Ekofisk-feltet

1983-84 Innstilling 58 fra energi- og industrikomitéen om vanninjeksjonsprosjektet på Ekofisk

1983-12-13 Stortingsforhandlinger vanninjeksjon på Ekofisk(debatt)

Jekking er løsningenBygging av beskyttelsesvegg
Publisert 22. september 2017   •   Oppdatert 13. august 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *