Drift og brønnvedlikehold

person Norsk Oljemuseum
Når et olje- eller gassfelt på Ekofisk kom i drift, overtok prosessoperatørene styringen. Disse var ansatt i operatørselskapet. Prosessfolkene holdt kontroll med at produksjonen av olje og gass foregikk så optimalt som mulig. Oppsto det problemer var det de som rekvirerte tiltak.
NOMF-02679.446
— Kontrollrommet på Ekofisk 2/4 T
© Norsk Oljemuseum

For at brønnene skulle produsere optimalt over tid trengte de vedlikehold eller stimulering. Da måtte brønnservicefolkene på banen. Det var folk som var ansatt i forskjellige serviceselskap som utførte dette arbeidet.

NOMF-02673.094 Driftsleder Joar Byrkjedal
Driftsleder Joar Byrkjedal

Driftsleder

Driftlederen ble tidligere kalt produksjons supervisor. Oppgaven er å lede prosessoperatørene i arbeidet. En driftsleder kan gjerne ha bakgrunn som ingeniør, eller ha gått gradene fra prosessoperatør. Driftslederen har ekstra god skolering i sikkerhetsarbeid.

Prosesstekniker (operatør)

NOMF-02679.143 Prosessoperatør Bjørn Skrede tar oljeprøver på Edda 2/7 C for å få dem analysert i laboratoriet på Ekofisk 2/4 T.
Prosessoperatør Bjørn Skrede tar oljeprøver på Edda 2/7 C for å få dem analysert i laboratoriet på Ekofisk 2/4 T.

En prosesstekniker har oversikt over alle prosessene som gjelder strøm, vannforsyning, diesel, og selvsagt hele prosessen fra oljen og gassen kommer fra havet og den blir sendt av gårde i rør. Han eller hun overvåker, manøvrerer og styrer prosessene eller produksjonen ved hjelp av databaserte styringssystemer i kontrollrommet. Prosessoperatøren sjekker via datamaskiner at produksjonen går som den skal. En annen viktig del av jobben sjekk av prosessens utstyr. Dette foregår ute i prosessmodulene, hvor operatøren fysisk overvåker utstyret. Selve prosessen foregår i lukkede systemer. Ingen kan se hva som foregår inne i anleggene, derfor er det viktig å overvåke dataskjermene døgnet rundt.

Prosessteknikeren tar rutinemessige turer for å observere trykk og temperatur. Før dataalderen leste operatøren av trykk og temperatur kun på måleinstrumenter. Prosessteknikeren kan også ha i oppgave å finne duggpunktet på gassen, ta olje- og vannprøver. Alle resultater loggføres nøye. Å være grundig og nøyaktig er en viktig egenskap for den som arbeider i prosessen. Hvis det skjer unormale ting skal prosessteknikeren sørge for at de korrigeres. Kan han ikke gjøre det selv, tilkalles elektriker eller mekaniker. Produksjonen foregår døgnet rundt, og er derfor basert på skiftarbeid.

På Ekofisksenteret kan det skje at prosessteknikeren må omdirigere brønnstrømmene. Ved vedlikehold på anlegget blir enkelte deler av anlegget stengt ned, samtidig som  brønnstrømmen føres utenom dette stedet. Dette arbeidet gjør prosessteknikeren under ledelse av en driftsleder eller en superintendent.

NOMF-02679.182 Prosessoperatør Odd Hansen på kontrollrommet for vanninjeksjonstestingen på Ekofisk 2/4 B.
Prosessoperatør Odd Hansen på kontrollrommet for vanninjeksjonstestingen på Ekofisk 2/4 B. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Før omleggingen til Ekofisk II fulgte prosessteknikerne med på alle viktige opplysninger om produksjon på feltene i Ekofisk-området via dataskjermer i kontrollrommet på Ekofisk 2/4 T. Hvert annet minutt høstet datamaskinen på Ekofisk 2/4 T opplysninger fra datamaskinene på de andre installasjonene. I tilfelle en krisesituasjon kunne operatørene på Ekofisk 2/4 T stenge produksjonen på en av uteplattformene ved å trykke på en knapp. Operatørene på 2/4 T fulgte også med på transporten av olje og gass gjennom rørene til Teesside og Emden. Hvis mengden olje som ble sendt i røret til Teesside var større enn mengden som kom fram, ble prosessteknikeren gjort oppmerksom på en mulig lekkasje. Fra 1998 ble kontrollsenteret flyttet til den nye installasjonen Ekofisk 2/4 J.

Hjelpearbeider – roustabout

Det finnes flere typer hjelpearbeidere, noen som assisterer ved boring, noen ved drift og noen ved vedlikehold. I driften er hjelpearbeiderne sammen med kranføreren ansvarlig for mesteparten av transport av varer og utstyr til og fra boredekket og gjør også en del klargjøringsoppgaver i forbindelse med dette.

Før tok de seg også av rengjøringsarbeid utvendig på plattformen. Dette innebar rustpikking, skraping, maling, vasking av skott og dekk, spyling og smøring av krandeler, jekkeutstyr, livbåtsystemer osv. Ellers gjorde hjelpearbeiderne mesteparten av den manuelle blandingen av boreslam og assisterte tårnmannen med rengjøring av rom, tanker og utstyr som ble brukt under blanding av boreslam. Hjelpearbeidere kan også ha i oppgave å være helikoptervakter.

Kranfører

NOMF-02679.265 Kranfører på Vest-Ekofisk 2/4 D
Kranfører på Vest-Ekofisk 2/4 D. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Kranførerne, også kalt kranoperatører, utfører en viktig oppgave på feltet. De sørger for at nødvendig utstyr kommer opp fra forsyningsbåtene, og at avfall går andre veien. Hvert år går cirka 100.000 tonn varer via kranene i Ekofisk-området.

Tidligere ble også personell heist med  basket på og av forsyningsbåter av kranfører. I 1991 var det 130 kranførere i Ekofisk-området, 40 av dem på Ekofisk-senteret.

Viktige egenskaper for en kranfører er å ha tålmodighet, sinnsro, godt syn og god helse. Sikkerhet er første bud. Folk må alltid ta seg i akt for hengende last. Kranfører har det overordnede sikkerhetsansvaret på dekk.

Ved heising av last ned på dekk på en forsyningsbåt er det avgjørende med godt samarbeid mellom kranfører, flaggmann og båtfører. De står i forbindelse med hverandre via headset og mikrofon. Båtfører holder båten i fast posisjon, mens flaggmannens oppgave blant annet er å se til at løftet er skikkelig stroppet. Han må etterse at stroppene er av god kvalitet.

Utstyret må av sikkerhetsmessige årsaker være tipp topp. Alle kranene overhales grundig hver 14. dag, i tillegg til at kranfører tar daglig ettersyn. I kranene er det en liten datamaskin som overvåker belastningen på bommen. På skjermen kan kranoperatøren lese av bomvinkelen, maksimum last ved denne vinkelen og hvilken last som henger i kroken. Hvis maksimum last overskrides, blir kranoperatøren gjort oppmerksom på dette ved lys- og lydsignaler. Data om alle løft registreres og sendes til land for videre behandling i et sentralt  dataanlegg. Det bygges et arkiv over påkjenningene hver kran har gjennomgått. Slik kan en bedre kontrollere og forutsi kranens tilstand og unngå for eksempel tretthetsbrudd.

Brønnserviceoperatør

NOMF-02685.007 Brønnstimulering på Ekofisk 2/4 K. Bildet er tatt på skid-deck og viser toppen av de 24 brønnene.
Brønnstimulering på Ekofisk 2/4 K. Bildet er tatt på skid-deck hvor toppen av de 24 brønnene er. Foto: Kerem Floor/Norsk Oljemuseum

Når brønnene ikke produserer som forventet, er det gjerne et tegn på at porene i reservoaret nær perforeringen i brønnen har tettet seg til. Da trengs det brønnservice. Det brukes forskjellige kjemikalier for å rense fortetningene. I Ekofisk-området har brønnene tradisjonelt blitt stimulert ved å pumpe en saltsyreblanding med høy rate ned i produksjonsrøret og videre inn i reservoaret. Dette fungerer som oftest bra. Syren blir fraktet til feltet i båt. Men brønnserviceoperatørene har også mange andre arbeidsoppgaver og er gjerne spesialiserte innen visse områder.

En brønnserviceoperatør arbeider med boring, testing og vedlikehold av produserende oljebrønner. Sentrale arbeidsoppgaver er å installere, manøvrere og reparere utstyr og maskiner, og å utføre og overvåke disse operasjonene. Brønnserviceoperatøren skal på grunnlag av egne observasjoner, analyser, måleresultater og instrumentavlesninger kunne vurdere og treffe selvstendige avgjørelser ved styring av brønnservice-operasjoner. Mange arbeidsoperasjoner foregår i brønner under trykk, og faren for utblåsning krever årvåkenhet og nøyaktighet.

NOMF-02685.006 Kontrollrom PO1 på Ekofisk 2/4 B hvor BJ Services følger med på brønnstimulering.
Kontrollrom PO1 på Ekofisk 2/4 B hvor BJ Services følger med på brønnstimulering. Foto: Kerem Floor/Norsk Oljemuseum

Brønnserviceoperatøren betjener elektriske, pneumatiske, hydrauliske og motordrevne verktøy, maskiner og utstyr til ulike arbeidsoperasjoner. Han eller hun må kunne beherske kabeloperasjoner, hydrauliske rør, komplettering, sementering og boring. Under betegnelsen brønnserviceoperatør befinner seg flere tidligere yrkeskategorier som casingoperatør, sementerer, wirelinepersonell og snubbingpersonell.

Kabeloperatør

Faget omfatter mekaniske og elektriske kabeloperasjoner, som er en metode som brukes ved boreoperasjoner og testing av brønner som er i produksjon/injeksjon. En faglært kabeloperatør skal manøvrere og installere avansert utstyr ned i brønnen for å hente informasjon om formasjonen, reservoaret, produksjonsegenskapene og forandringene i løpet av feltets levetid.

Når en skal ha vedlikehold av et borehull brukes det enten borestreng til å gå inn i hullet med eller så brukes det wireline. Wirelinen er en lang wire på 5-6 mm tykkelse som står på en trommel (et spill). Ved hjelp av wirelinen kan det senkes ulike verktøy nedi borehullet eller inne i borestrengen for å utføre forskjellige oppgaver. Det kan også skiftes ventiler eller logges i brønnen. På wirelinen kan det festes ”fiskeutstyr” som kan brukes til å hente opp ting  hvis noe er mistet nedi hullet.

NOMF-02663.755 Wirelineoperasjon. Ser wirelinen på et spill som ligger på gulvet ved borehullet.
Wirelineoperasjon. Wirelinen løper på et spill som ligger på gulvet ved borehullet. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Kveilerørsteknologien er en relativt ny teknologi som ble utviklet på 1990-tallet. Den er ideell ved brønnvedlikehold. Oljeselskapene er avhengige av slike operasjoner for vedlikehold av brønnen, slik at optimale produksjonsforhold oppnås. Kveilerøret er et sammenhengende langt rør som kan føre utstyr ned i brønnen. Røret er kveilet opp på en stor trommel og rettes ut før det går ned i hullet. Diameteren er mindre enn for en vanlig borestreng.

En kabeloperatør arbeider både på faste installasjoner og flyttbare plattformer hvor det drives leteboring, produksjonsboring og produksjon av olje og gass. Kabeloperatøren vil også kunne arbeide på land med klargjøring, vedlikehold og reparasjon av kabelutstyr.

Publisert 11. juli 2017   •   Oppdatert 25. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *