Ekofisk 2/4 X

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk 2/4 X er en bore- og brønnhodeplattform som via broer er knyttet sammen med plattformene Ekofisk 2/4 C og Ekofisk 2/4 J. Den ble installert på feltet sommeren 1996 og hadde driftsstart i 1998.
Kjappe fakta:
  • Plattformen er en bore- og brønnhodeplattform
  • Plattformen ble installert på feltet i 1996
  • Plattformen hadde driftsstart i 1998
— Ekofisk 2/4 X. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Installasjonen på feltet startet i 1996 med setting av en brostøtte bygd ved Westamarin i Kristiansand.  Brostøtten ble løftet på plass og pælet fast til havbunnen av løftefartøyet DB 102.  Deretter ble understellet som var bygget av Aker Verdal satt på plass.  Også overdelen ble løftet på plass av DB 102 – et spesielt løft ettersom det var helt komplett med boretårn og det hele – 8100 tonn til sammen.  Siste ledd i installasjonen var å løfte på plass den 152 meter lange gangbroen mellom Ekofisk 2/4 X og Ekofisk 2/4 C.

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet, Ekofisk 2/4 X
Fra denne borebua på Ekofisk 2/4 X kunne en nå hele reservoaret. Foto: Ingvar F. Solberg/ConocoPhillips

Ekofisk 2/4 X er en kompakt plattform med plass til 50 brønner.  Den løser i hovedsak to oppgaver:  Den er utstyrt for å kunne bore brønner, og den er en brønnhodeplattform hvor produksjonen fra Ekofisk-feltet kommer opp fra reservoaret for så å bli ført videre til den andre nye plattformen i Ekofisk II-utbyggingen – Ekofisk 2/4 J.  Plattformen er dessuten bygd for å kunne tåle inntil 20 meter innsynking av havbunnen.  Brønnene fra Ekofisk 2/4 X-plattformen skal over tid erstatte brønnene fra Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 C.

Boreriggen var i 1996 den mest moderne i Nordsjøen.  Det er spesielt det helautomatiske rørbehandlingsutstyret og det databaserte styresystemet som skiller det fra boreutstyret på eldre plattformer.  Utstyret er utviklet i et samarbeid mellom Rogalandsforskning,  Hitec og Smedvig.  Harald Tønnesen var prosjektleder og initiativtaker til prosjektet, og han skaffet også sponsormidlene på 58 millioner kroner.  Senere ble utstyret videreutviklet av Hitec, Deutag og Phillips.

Det er lagt vekt på sikkerhet og arbeidsmiljø i utformingen av riggen.  Mange års erfaring fra boredekket er bakt inn.  All rørhåndtering er automatisert.  På boredekket er bare den mekaniske tangen tilbake.  Begrepet Cyberbase er et ord for menneske-datamaskin som i et punkt fører sammen borer og den prosessen som skal kontrolleres.  Fra sin stol foran dataskjermen kan boreren kontrollere og fjernstyre alt rørhåndteringsutstyr så vel som kontroll og overvåking av forskjellige ventiler, pumper og systemer for boreslam-modul og boreutstyr.

Publisert 11. mars 2018   •   Oppdatert 6. mars 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *