Eldfisk 2/7 E vanninnsprøyting i bruk
Planen var å øke utvinningen fra Eldfisk med 177 millioner fat olje samt å spare store utgifter ved å erstatte vannforsyningen fra riggen Ensco 100 på Ekofiskfeltet.[REMOVE]Fotnote: Ekofisk nr. 21, 1996
Vanninnsprøyting på Eldfisk var blitt vurdert gjentatte ganger siden begynnelsen av 1980-årene. I 1995 konkluderte en rapport med at prosjektet ikke var økonomisk attraktivt for rettighetshaverne, og samtaler med departementet om mulige endringer i rammebetingelsene førte ikke fram. Høsten 1996 ble det likevel bestemt å gjennomgå prosjektet på nytt, basert på endringer i reservoarpremissene, samtidig som bore- og utbyggingskostnadene viste en positiv utvikling.[REMOVE]Fotnote: Ekofisk nr. 8, 1997
I desember 1997 godkjente myndighetene prosjektet som inkluderte byggingen av en ny, ubemannet plattform, Eldfisk 2/7 E. Denne skulle få en vannproduksjonskapasitet på ca 100 000 Sm³ pr. døgn i tillegg til gassinjeksjonskapasitet.
Hele prosjektet med plattform og boring av brønner hadde en kostnadsramme på over seks milliarder kroner. Prosjektets fire elementer bestod i grove trekk av ny plattform, modifiseringer av eksisterende plattformer, rørledninger, borerigg og 27 nye brønner.[REMOVE]Fotnote: Ekofisknytt nr. 13, 1999
I tillegg til vann for «lokal» bruk på Eldfisk, leverte også Eldfisk 2/7 E om lag halvparten av sin kapasitet til 2/4 K ved Ekofisk 25 kilometer mot nord. Denne vanntilførselen erstattet riggen «Ensco 100» som stod for årlige utgifter på over 300 millioner kroner.[REMOVE]Fotnote: Ekofisknytt nr 19, 1999
På Eldfisk 2/7 E ble det installert fire store turbiner av en helt ny type, drevet av gass fra Eldfisk. De drev høytrykkspumpene for innsprøytingsvannet som skal trykkes opp til 5000 psi.
«Dette er et svært utfordrende prosjekt. Vi tar i bruk ny teknologi på Eldfisk 2/7 E-plattformen. Dette er utstyr som ikke er brukt i Nordsjøen før», forklarte Raymond Eldridge som var ansvarlig for oppstart av det tekniske og miljøvennlige utstyret på Eldfisk i 2000.
Strøm ble laget av den varme eksosgassen fra gassturbinene. De nye typene generatorer og turbiner på Eldfisk var et pioneranlegg som var svært miljøvennlig. Det produserte 10 megawatt og ble satt i drift 10. mars 2000. Selve anlegget kalles et kombisyklusanlegg. Dampen med en temperatur på rundt 430 grader ble ført videre til en dampturbin som produserer elektrisitet via en generator. Det reduserte CO2-utslippene med 40 000 tonn hvert år. Også NOx-gassene ble redusert. De første årene fra 3500 tonn til 500 tonn årlig, nærmere 80 prosent.[REMOVE]Fotnote: Ekofisknytt nr 2, 200031. januar 2000 ble det første vannet fra Eldfisk sprøytet inn i reservoaret under Kilo plattformen. Oppstarten har blitt utsatt flere ganger på grunn strenge krav til vannkvaliteten.
Eldfisk 2/7 E har en vannproduksjonskapasitet på 670 000 fat renset vann hver dag. Omlag halvparten sendes nå de 25 kilometerne fra Eldfisk til 2/4 Kilo, der de sprøytes ned i reservoaret med et trykk på nesten 5000 psi. Vannet bidrar til økt oljeproduksjon og lavere innsynkingsrater. Prosjektet utførte dessuten en omfattende rensejobb for å høyne kvaliteten på vannet. Det var om å gjøre å unngå bakterier for ikke å skade reservoaret.[REMOVE]Fotnote: Vann fra Eldfisk til Kilo, Ekofisknytt nr. 2, 2000.
«Vi må passe på at vannkvaliteten er på topp. Inneholder vannet bakterier, kan dette over tid føre til at hydrogensulfid dannes og forurenser olje og gass i reservoaret.», sa prosjektleder Olav Henriksen ved oppstart av prosjektet.
Avslutningsplan for Ekofisk I godkjennesRiksantikvaren vil dokumentere Ekofisk