Fra husforening til fagforening

Sommeren 1973 ble det tatt initiativ til fagorganisering blant det norskansatte borepersonellet på Ekofisk. I spissen for dette sto Tom Nordahl. Foreningen fikk navnet Oljearbeiderforeningen. Den var til å begynne med en bedriftsklubb med LO-tilhørighet. Motvillig ble den tilsluttet Sjømannsforbundet. Men Sjømannsforbundet var lite rustet til å møte den nye strømmen av oljearbeidere som ble ansatt på produksjonsanleggene i forbindelse med klargjøringsoppgaver på Ekofisk. Ifølge historiker Marie Smith-Solbakken klarte forbundet aldri å bli en aktiv part på de faste installasjonene. Forbundet fikk en langt sterkere posisjon på de flytende innretningene hvor arbeidsgiverne var den norske rederstand.[REMOVE]Fotnote: Marie Smith-Solbakken, Oljearbeiderkulturen. Historien om cowboyer og rebeller. (1997), s. 149.

Først i 1977 opprettet LO et eget forbund for oljearbeiderne (NOPEF). I mellomtiden utviklet Ekofisk-komiteen seg fra å være en husforening til å bli en slagkraftig fagforening.

Hjertesaken for oljearbeiderne på Ekofisk var å ikke bli klassifisert som sjøfolk, men som anleggs- og industriarbeidere. Det hadde betydning både for lønnsforhold og arbeidervern. Øyvind Krovik, nyutdannet elektriker med bakgrunn fra unge Høyre, ble katalysator og drivkraft i dette arbeidet.