Fra husforening til fagforening

person av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
En husforening som den Egil Berle startet, hadde som mål å være upolitisk og sto dermed på siden av resten av fagbevegelsen. Phillips Petroleum Company Norway Employee Committee, som den var kalt, satset på god informasjon og kommunikasjon i forhandlingene med Phillips, og ikke ensidige krav og trusler om streik. Men det fantes et annet organisasjonsalternativ på Ekofisk.
— Tom Nordahl til venstre og sekretær Jan B.M. Strømme i Norsk sjømannsforbund.
© Norsk Oljemuseum

Sommeren 1973 ble det tatt initiativ til fagorganisering blant det norskansatte borepersonellet på Ekofisk. I spissen for dette sto Tom Nordahl. Foreningen fikk navnet Oljearbeiderforeningen. Den var til å begynne med en bedriftsklubb med LO-tilhørighet. Motvillig ble den tilsluttet Sjømannsforbundet. Men Sjømannsforbundet var lite rustet til å møte den nye strømmen av oljearbeidere som ble ansatt på produksjonsanleggene i forbindelse med klargjøringsoppgaver på Ekofisk. Ifølge historiker Marie Smith-Solbakken klarte forbundet aldri å bli en aktiv part på de faste installasjonene. Forbundet fikk en langt sterkere posisjon på de flytende innretningene hvor arbeidsgiverne var den norske rederstand.[REMOVE]Fotnote: Marie Smith-Solbakken, Oljearbeiderkulturen. Historien om cowboyer og rebeller. (1997), s. 149.

Først i 1977 opprettet LO et eget forbund for oljearbeiderne (NOPEF). I mellomtiden utviklet Ekofisk-komiteen seg fra å være en husforening til å bli en slagkraftig fagforening.

Hjertesaken for oljearbeiderne på Ekofisk var å ikke bli klassifisert som sjøfolk, men som anleggs- og industriarbeidere. Det hadde betydning både for lønnsforhold og arbeidervern. Øyvind Krovik, nyutdannet elektriker med bakgrunn fra unge Høyre, ble katalysator og drivkraft i dette arbeidet.

Publisert 15. oktober 2017   •   Oppdatert 7. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *