Ekofisk-tank med fransk designNorges første havbunnsbrønner

Offisiell åpning av norsk oljeproduksjon

person av Norsk Oljemuseum
”Vi håper at resultatene av prøveproduksjonen vil bli positive, og at dette vil innlemme Norge i rekken av oljeproduserende land. Derfor er åpningen av oljeproduksjonen noe som kan bli en merkedag i vår økonomiske historie”.
Kjappe fakta:
  • Offisiell åpning av oljeproduksjon fra Ekofisk var 9. juni 1971
  • Produksjonsstart skjedde 15. juni 1971
  • Åpningen skjedde på den midlertidige produksjonsplattformen "Gulftide"
— Fra NRK sitt innslag om åpningen av Ekofisk-feltet.
© Norsk Oljemuseum

Med disse ordene åpnet statsminister Trygve Bratteli den norske oljeproduksjonen på produksjonsplattformen Gulftide på Ekofiskfeltet. Datoen var 9. juni 1971.

Statsministeren var sammen med mange prominente gjester invitert ut til Ekofisk for offisielt å starte produksjonen fra Norges første oljefelt. Regjeringen var representert med  statsministeren og industriminister Finn Lied. Fra Stortinget kom industrikomiteens formann Teddy Dyring, nestformann Ingvald Ulveseth og oljesaksordfører Rolf Hellem. Toppledelsen i Phillips Petroleum Co. ankom Sola med eget fly fra Bartlesville.

Selve åpningsseremonien foregikk på Gulftide, hvor statsminister Bratteli avduket en plakett med inskripsjon til minne om begivenheten. På grunn av begrenset transportkapasitet og plass på plattformen kunne bare 24 av gjestene være til stede. For de øvrige ble åpningen av Norges første drivverdige oljefunn markert med middag i Stavanger. (Se Brattelis tale nedenfor.)

Tekniske problemer gjorde at produksjonen ennå ikke kom i gang. Men 15. juni, om lag 17-18 måneder etter at Ekofisk-feltet ble funnet, kunne den første oljen strømme opp fra det undersjøiske brønnhode til Gulftide.

Boreriggen var ombygd til produksjon, slik at den kunne separere olje, gass og vann. Gassen ble brent, mens oljen gikk via lastebøyer til tankskip.

Offisiell åpning av norsk oljeproduksjon,
Det greske tankskipet, Theogennitor, laster råolje fra lastebøye på Ekofisk-feltet. Gulftide i bakgrunnen. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Onsdag 4. august kunne Shell-raffineriet i Tananger motta den første oljelasten fra Ekofisk fra tankbåten «Theogennitor».

Etter hvert produserte Gulftide opp mot sin kapasitet på 40 000 fat råolje i døgnet. Gulftide produserte på Ekofisk til våren 1974 da Ekofisk 2/4 A, som var den første faste plattformen kom i produksjon 25. april.

Brattelis tale på Gulftide 9. juni 1971

Offisiell åpning av norsk oljeproduksjon, historie, 1971
Fra NRK sitt innslag om åpningen av Ekofisk-feltet.

Det er med glede og også visse forhåpninger jeg i dag markerer denne historiske begivenhet – igangsettelsen av den første petroleumsproduksjon fra den norske kontinentalsokkel.

Oppdagelsen av Ekofisk-feltet for ca halvannet år siden åpnet interessante perspektiver for virksomheten både på den norske kontinentalsokkel, og for Nordsjøområdet i det hele.

Vi håper alle at de forventninger vi har til resultatene av prøveproduksjonen blir oppfylt, slik at Norge vil kunne tre inn i rekken av de oljeproduserende land med de fordeler, men også forpliktelser dette medfører for vårt land.

Phillipsgruppens innsats i å få igangsatt prøveproduksjonen må på bakgrunn av de vanskelige arbeidsforhold i Nordsjøen betegnes som en pionerinnsats.

I anledning oppstartingen av den første produksjon av petroleum fra den norske kontinentalsokkelen har jeg den ære å avduke denne plakett.

***
Oppstartingen av prøveproduksjonen fra Ekofisk-feltet i dag er innledningen til en ny og interessant fase i norsk industrihistorie. Forhåpentligvis vil framtiden vise at utviklingen på den norske kontinentalsokkel vil bli betydningsfull også i en internasjonal sammenheng.

For Phillipsgruppen er dagen en viktig begivenhet. Den markerer overgangen fra en omfattende undersøkelses- og boreperiode til en noe sikrere prøveperiode som antas å bli etterfulgt av en regulær driftsperiode. Det er mitt ønske både for Phillipsgruppen og for det norske samfunn at den videre framdrift vil innfri de forventninger som er stillet til Ekofisk-funnet.

Jeg finner grunn til ved en anledning som denne å understreke det ansvar vi alle har for å forvalte en naturressurs som olje og gass på en mest mulig forsvarlig måte. Det er ikke bare fordeler som skal høstes – med store naturresurser følger også en stor grad av forpliktelse – både nasjonalt og internasjonalt. For min del vil jeg gjerne utdype dette noe nærmere.

Da den norske kontinentalsokkel ble underlagt norsk statshøyhet i 1963 var de grunnleggende prinsipper for denne beslutning at kontinentalsokkelen skulle undersøkes så effektivt som mulig for å finne petroleum og eventuelle andre naturforekomster. Det var dessuten viktig for den norske stat å ta særlig hensyn til eventuelle forurensningsfarer, bl.a. på grunn av kystområdenes betydning for skipsfart og fiske. Dette har gitt seg utslag i at Norge har noen av de strengeste og mest omfattende sikkerhetsbestemmelser for slik virksomhet i verden. Våre synspunkter er imidlertid etterhvert i ferd med å vinne innpass også andre steder.

Et annet grunnleggende forhold ved den norske kontinentalsokkellovgivning er at utnyttelsen av naturforekomster på kontinentalsokkelen skal skje slik at den kommer hele det norske samfunn til gode. Ved utformingen av kontinentalsokkellovgivningen konsentrerte man sitt arbeid om generelle lover og bestemmelser. For å vinne erfaring valgte man ved åpningen av undersøkelsesvirksomheten å gå skrittvis fram. Det er derfor bare en liten del av den norske kontinentalsokkel som det hittil er gitt utvinningstillatelse for. Av samme grunn har virksomheten hittil vært begrenset til områdene syd for 62 grader n.br.

Gjennom de senere års virksomhet har man i Norge gradvis fått erfaring i de problemer som knytter seg til undersøkelse etter og utvinning av petroleum. Regjeringen har derfor funnet tiden moden til å utforme mer konkrete retningslinjer for den videre virksomhet. Industridepartementet har utarbeidet to meldinger til Stortinget om disse spørsmål. Man har ved utarbeidelsen av disse meldinger basert seg på en sterk statlig styring av virksomheten innenfor petroleumssektoren. Dette er grunnlaget for samarbeidet mellom den norske stat og oljeselskapene – i dag – og i framtiden.

Det er myndighetenes oppfatning at utenlandske oljeselskaper fortsatt skal gis adgang til å delta på den norske kontinentalsokkel. Norske myndigheter vil selvfølgelig også ta aktiv del i oppbyggingen av et selvstendig, nasjonalt oljemiljø. Det er min oppfatning – at selv om dette er et komplisert og risikofylt næringsområde – så er det muligheter for selvstendig norsk innsats og kapital på dette felt.

La meg imidlertid understreke at de resultater vi har oppnådd til i dag i stor grad skyldes innsikt og kapital fra den utenlandske petroleumsindustri. At det fortsatt vil være behov for samarbeid med utenlandske selskaper finner jeg utvilsomt – graden og formene vil vi sikkert komme til å diskutere fra tid til annen.

Da den første utlysning av blokker fant sted i 1965 var det få norske selskaper som var villige til å ta den risiko som var forbundet med å delta i undersøkelser etter utvinning av petroleum. Norsk Hydro var imidlertid et av selskapene – og det er en glede å kunne konstatere at dette initiativ er blitt belønnet idet selskapet er med i Phillipsgruppen.

Ved sin deltagelse på oljesektoren vil Norsk Hydro kunne bli en pionerbedrift i utviklingen av norsk næringslivs know-how på dette felt.

Regjeringen ser det som en målsetting å øke det norske engasjement på denne sektor. For å kunne realisere dette mål må det finne sted en samordning og konsentrasjon av de norske interesser. Norske myndigheter må gjennom sin politikk sørge for at dette skjer. Forslaget om opprettelse av et statlig oljeselskap er en del av denne politikk. I kraft av sin sentrale posisjon vil statsselskapet kunne bli et viktig middel i bl.a. samordningen og konsentrasjonen.

Jeg startet med å si at prøveproduksjonen fra Ekofisk- feltet markerer en ny og interessant del av norsk industrihistorie. Det er ikke første gang i moderne norsk industriutvikling at dette skjer i samarbeid med utenlandske foretak. Vi har mange slike eksempler på samarbeid mellom norske myndigheter og utenlandske foretak i dette århundre.

Det er et faktum at Phillips Petroleum Company allerede i begynnelsen av 60-årene viste interesse for den norske kontinentalsokkel. Siden den gang har Phillips systematisk undersøkt og boret innenfor rammen av sine tillatelser. Ved den anledning som denne er det en glede for meg å kunne gi uttrykk for at det har vært et godt samarbeid mellom Phillips og den norske stat i de år som har passert siden petroleumsvirksomheten kom i gang. Det er mitt ønske at dette gode samarbeid skal kunne fortsette – til fordel både for Phillipsgruppen og for det norske samfunn.

 

Kilde: Regjeringen.no / Arbeiderbevegelsens arkiv.
Her ligger også talen Bratteli holdt ved middagen samme dag.

Ekofisk-tank med fransk designNorges første havbunnsbrønner
Publisert 14. september 2017   •   Oppdatert 25. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *