Rekord i antall plugginger

«En brønn vi nylig plugget på Ekofisk 2/4 A ble brønn nummer 100 i Ekofiskområdet siden arbeidet med permanent plugging av nedstengte brønner begynte på slutten av 1990-tallet», fortalte Tim Croucher direktør for ‘decommissioning’. 

Ifølge prognosene skulle det plugges rundt 100 brønner de neste femten årene. 

Croucher var særlig fornøyd med hvor effektivt organisasjonen klarte å utføre pluggearbeidet, spesielt på Ekofisk 2/4 A.[REMOVE]Fotnote: Pioner nr. 3, 2016.

Arbeidstiden var blitt redusert til det halve av det som var forutsatt. Kortere rigg-tid betydde reduserte kostnader.  

Ekofisk 2/4 A med Rowan Gorilla VI

Brønnoperasjonsleder Wenche Wergeland som var ansvarlig for pluggearbeidet med Rowan Gorilla VI på Ekofisk 2/4 A var også tilfreds. Under arbeidet med plugging på Ekofisk 2/4 A ble arbeidet effektivisert slik at «Vi nærmer oss 20 dagers arbeid per brønn. Det er ganske imponerende siden vi planla med 58 dager da vi begynte pluggeoperasjonene», uttalte hun. 

Hvordan skjer plugging 

Etter kravene ble det satt en primær og en sekundær plugg mot hydrokarbonførende formasjon, samt en overflateplugg. På Ekofisk 2/4 A betydde det totalt fem plugger, to plugger mot reservoaret og to plugger mot formasjonen høyere oppe samt en overflateplugg.  

Hver plugg var 55 meter lang (165 fot) og satt med spesialsement for plugging. Pluggen måtte være gjennomgående til sidene i formasjonen, det vil si at det måtte være sement fra innsiden av foringsrøret og helt ut til formasjonen. 

plugging av brønner,

For hver brønn som ble plugget måtte brønnen først logges for å få data om tilstanden før plugging tok til. Basert på resultater fra loggen ble avgjørelsen tatt for hvilke metode som var best egnet. 

En metode var fresing – en tidkrevende operasjon der metallet i røret fjernes.  

Dersom brønnveggen butter mot røret kunne formasjonen brukes som barriere. Da ble røret perforert i bunnen og toppen av seksjonen der pluggen skulle stå. Deretter ble det satt en låsepakning (packer) mellom de perforerte områdene, og gjennomstrømning mellom rør og brønnvegg ble testet. Var dette tett, kunne formasjonen brukes som barrière og det kunne settes en sementplugg i selve røret.  

Vanligvis var ikke pluggen helt tett, og det var noe gjennomstrømming. Da ble det gjort en PWC-jobb (Perforering, wash and cement) som betyr at området mellom rør og brønnveggen ble gjort rent før sementpluggen ble satt med forankring i brønnveggen. 

Det var tidsbesparende å utføre flere oppgaver hver gang utstyr skulle ned i brønnen (et ‘run’). Et ‘run’ tar vanligvis mellom 8 og 18 timer.  

Før brønnen kunne forlates måtte det bekreftes at sementpluggen ikke lakk. Det betydde at pluggen ble testet ved å hakke på toppen (‘tagging’) og at brønnen ble trykktestet.  

Ifølge brønnoperasjonsleder Wergeland lønte det seg å systematisere erfaringer ved å dokumentere alle volumer som ble brukt til pluggen og ta prøver av sementen for å dokumentere styrken. Da ble det færre ‘run’ per brønn og dermed redusert riggtid og reduserte kostnader.[REMOVE]Fotnote: Pioner nr. 2, 2016.

«Dyktig innsats fra våre ingeniører på land så vel som driftsteamet offshore har ført til en betydelig kostnadsreduksjon sammenliknet med våre opprinnelige estimater og budsjetter for 2016. Dette gjør det også mulig å redusere framtidige fjerningsbudsjetter, noe som vil bidra merkbart til selskapets initiativ for kostnadsreduksjoner», uttalte Tim Croucher til internbladet Pioner.[REMOVE]Fotnote: Pioner nr. 3, 2016.