Første fagforeninger i oljeindustrien
Da spørsmålet om organisering av oljearbeidere dukket opp, var det Arbeidsmannsforbundet (LO) som først tok ansvaret for dette. Men til tross for at Arbeidsmannsforbundet fikk på plass et avtaleverk som var tilpasset oljeindustrien, hadde god medlemstilslutning og et godt utbygd tillitsmannsystem, besluttet LO i 1973 å flytte organisasjonsansvaret over til Sjømannsforbundet. Noe av årsaken var at Sjømannsforbundet hadde lang erfaring i å takle internasjonale arbeidsgivere. En annen grunn var at riggene som var utstyrt med eget fremdriftsmaskineri, ble klassifisert som skip. Slike borefartøyer ble underlagt sjøfartslovgivningen.
Avgjørelsen skapte bølger blant oljearbeiderne. De som arbeidet på basene og de faste installasjonene i Nordsjøen fant seg ikke til rette i Sjømannsforbundet. Blant offshorearbeiderne var det misnøye med forskjellene ved personbeskatning. Ansatte på flytende installasjoner hadde sjømannsskatt, mens kolleger på faste installasjoner hadde vanlig landskatt. Mange mente at Sjømannsforbundet ikke gjorde nok for å utjevne denne skjevheten.
Et halvt år etter at Sjømannsforbundet hadde overtatt organisasjonsansvaret, ble den første husforeningen blant de operatøransatte på Ekofiskfeltet etablert.[REMOVE]Fotnote: Marie Smith-Solbakken, Oljearbeiderkulturen. Historien om cowboyer og rebeller. (1997), s. 142 – 146.
Etter få års virksomhet tok Ekofisk-komiteen initiativ til å samle flere «husforeninger» under sine vinger. Den landsomfattende organisasjonen OFS ble dannet. LO sitt svar på denne utfordringen ble å opprette NOPEF.