Klart for 40 nye år

Planene for utbygging og drift la nemlig til rette for 40 år med fortsatt drift på Ekofisk-området. I PUD-en ble det lagt vekt på at både Ekofisk- og Eldfisk-feltet var forventet å være i produksjon fram mot 2050.[REMOVE]Fotnote: Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Innst. 398 S (2010-2011). ConocoPhillips Skandinavia AS hadde, på vegne av rettighetshaverne, på denne bakgrunn søkt om forlengelse av konsesjonstiden for utvinningstillatelse 018, fra 2028 til 2050.

Ekofisk og Eldfisk sto for hoveddelen av produksjonen fra Ekofisk-området og hadde vært i produksjon siden 1971 og 1979. Begge feltene ligger i utvinningstillatelse 018 med ConocoPhillips (35,11 prosent eierandel) som operatør. De øvrige medeierne er Total E&P Norge (39,90 prosent), Eni Norge (12,39 prosent), Statoil Petroleum (7,60 prosent) og Petoro (5,00 prosent).[REMOVE]Fotnote: ConocoPhillips nettside, 08.05.2019.

Ekofisk Sør

Så snart Stortingsvedtaket var fattet ga ConocoPhillips full gass for å gjennomføre prosjektene. For Ekofisk Sør sin del betydde det en videreutvikling av Ekofisk-feltet. To nye innretninger skulle på plass:

For det første var det en ny brønnhodeplattform (Ekofisk 2/4 Z) – en bunnfast innretning med stålunderstell og plass til 36 brønner. Det var 35 produksjonsbrønner og én brønn for innsprøyting av borekaks. Plattformen skulle kobles til resten av Ekofisk-senteret via en broforbindelse. Prosjektet kom i tillegg til bygging av den nye bolig- og feltsenterplattformen Ekofisk 2/4 L på Ekofisk-feltet som var godkjent i 2010.

historie, 2011, klart for 40 nye år på ekofisk området,

For det andre var det en ny havbunnsramme Ekofisk (2/4 VB) med åtte brønner for vanninnsprøyting lokalisert om lag tre kilometer sør for Ekofisk-senteret. Innretningen fikk vann til innsprøyting i reservoaret fra plattformen Eldfisk 2/7 E.

Boring av nye brønner skjedde fra en oppjekkbar borerigg.

Realiseringen av Ekofisk Sør var forventet å øke utvinningen av olje fra Ekofisk-feltet fra 49,5 til 52 prosent i 2028, året utvinningstillatelsen gikk ut. Men siden Ekofisk-feltet skulle kunne produsere fram mot 2050, ville utvinningsgraden bli enda høyere.[REMOVE]Fotnote: Prop.113 S (2010 – 2011) Utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II.

historie, 2011, klart for 40 nye år på ekofisk området,

Den nye 2/4 Z-plattformen ville kreve 1,8 MW elektrisk kraft. Planen var at strømforbruket skulle dekkes av eksisterende gasskraftproduksjon på Ekofisk-senteret. I tillegg var det planlagt en ny elektrisitetskabel mellom 2/4 Z plattformen på Ekofisk og den kommende 2/7 S-plattformen på Eldfisk slik at kraftproduksjonen på de to feltene kunne samkjøres. Den nye kabelen mellom Ekofisk og Eldfisk ville dessuten kunne utgjøre første del av et fremtidig fordelingsnett ved en eventuell kraft fra land-løsning, et spørsmål som ble mye diskutert på denne tiden.[REMOVE]Fotnote: Prop.113 S (2010 – 2011) Utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II.

Eldfisk II

På Eldfisk fantes fra før produksjonsplattformen Eldfisk 2/4 A. Og i forbindelse med oppstart av vanninjeksjon i 2000, ble det bygget en ny plattform på Eldfisk-feltet, 2/7 E. Denne plattformen leverte injeksjonsvann til Ekofisk- og Eldfisk-feltet i tillegg til tjenester knyttet til kraftproduksjon, gassinjeksjon og gassløft for Eldfisk-feltet.

klar for 40 nye år, historie, 2011,

I Eldfisk II-prosjektet skulle det installeres en integrert plattform, Eldfisk 2/7 S, med boligmodul, prosessanlegg og brønnhodeanlegg. Den nye plattformen vil være en bunnfast innretning med stålunderstell og plass til 40 brønner. Den nye plattformen ble koblet via en bro til den eksisterende 2/7 E-plattformen.

Totalt skulle det bores 42 nye brønner, hvorav to på Eldfisk 2/7 A og 40 på Eldfisk 2/7 S. Brønnene på Eldfisk 2/7 S fordelte seg på 30 produksjonsbrønner, ni vanninjeksjonsbrønner og en brønn for deponering av kaks.

Det skulle gjøres omfattende modifikasjoner på de eksisterende innretningene på Eldfisk- og Embla-feltet, slik at disse kunne produsere til den nye Eldfisk 2/7 S-innretningen. Én plattform ble omgjort til brostøtte på feltet.

Når det gjaldt infrastruktur, skulle olje og gass fra Eldfisk fortsatt gå i rør via Ekofisk til markedet. Det ble som nevnt lagt en elektrisk kabel og en fiberoptisk kabel mellom Ekofisk- og Eldfisk-feltet for å sikre samkjøring.

Systemene på den nye plattformen skulle være elektrisk drevne, og bruk av elektrisk kraft på den nye plattformen var beregnet til 7 MW når alle kraftforbrukerne var i drift. Kraftbehovet ble dekket gjennom eksisterende kraftproduksjon på Eldfisk 2/7 E, supplert med kraft gjennom kabelen mellom Ekofisk- og Eldfisk-feltet.[REMOVE]Fotnote: Prop.113 S (2010 – 2011) Utbygging og drift av Ekofisk sør og Eldfisk II.

Utbyggingsplanen tok sikte på å øke utvinningsgraden på Eldfisk fra 22 til 28,5 prosent.

Utslipp og elektrifisering

De økte utslippene av CO₂ utbyggingene ville medføre var noe miljøorganisasjonene advarte sterkt mot.

Rettighetshaverne ble derfor bedt om å gi Olje- og energidepartementet en fornyet vurdering vedrørende bruk av kraft fra land til innretningene i Ekofisk-området innen 1. juni 2012. Departementet ønsket å motta oppdatert informasjon angående kraftbehov, den videre utviklingen av ressursene i området og hvilke muligheter det var for å samordne kraftforsyningen til flere felter i området.

Blant annet skulle det avsettes plass og kapasitet for en omformerstasjon på 2/4 Z-plattformen slik at den kunne motta kraft fra land.

Store investeringer

Investeringene for Ekofisk Sør-prosjektet var beregnet til 27,3 milliarder 2011-kroner, inkludert boring av brønner.

Investeringene for Eldfisk II-prosjektet var beregnet til 36,6 milliarder 2011-kroner. Det inkluderte den nye innretningen, modifikasjoner på de eksisterende innretningene og boring av nye brønner.

Allerede før prosjektet var godkjent av Stortinget inngikk ConocoPhillips opsjonsavtale med Aker Solutions om å levere dekk og broer til en av produksjonsplattformene på Eldfisk-feltet, til en verdi av 5,5 milliarder kroner.[REMOVE]Fotnote: NTB, 18.03.2011.

De to største byggeprosjektene ble gjennomført på Stord og i Egersund. Prosjektene innebar også betydelig internasjonal aktivitet – spesielt innen engineering og prefabrikasjon. De nye plattformene skulle tas i bruk i perioden 2013–2015 og var konstruert for å vare ut feltenes levetid. (Se artikler om plattformene.)