Vedlikehold

person Norsk Oljemuseum
Vedlikehold er alt som må til for at alt utstyret skal fungere som forventet. Det innebærer inspeksjon, service, reparasjon og preservering.
— Kaffepause på "elektriker-sjappa" på Edda 2/7 C. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum

Plattformene på Ekofisk har en fast vedlikeholdsstab, bestående av vedlikeholdsleder, elektrikere, automatikere, automasjonsmekanikere, mekanikere, materialforvalter og hjelpearbeidere. På Ekofisk-senteret er det i tillegg en teknisk support avdeling som har til oppgave å hjelpe til med vedlikeholdet på uteplattformene. Ved større vedlikeholdsoperasjoner blir kontraktørselskap engasjert, med eksempelvis stilasarbeidere eller fjellklarterer, sveisere, malere, dykkere eller ROV-operatører og lignende.

NOMF-02679.200 Elektrikere, sveisere og stillasbyggere driver vedlikehold på Norpipe 37/4 A
Elektrikere, sveisere og stillasbyggere driver vedlikehold på Norpipe 37/4 A. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Cirka hvert tredje år har hele Ekofisk-området blitt stengt ned for å kunne utføre vedlikehold som ellers ikke kunne gjøres. Nedstengingen har hver gang skjedd i august måned. August har blitt valgt ut fra to forhold. For det første er det den måneden med minst etterspørsel etter olje og gass på kontinentet. For det andre er værforholdene normalt gunstige i august.

I dag har en ikke egen vedlikeholdsavdeling i ConocoPhillips, men vedlikeholdet er direkte underlagt drift. Arbeidsområdet er å assistere feltorganisasjonen med hensyn til planlegging, koordinering og oppfølging av vedlikeholdsaktivitetene på installasjonene på feltet. Avdelingen skal være en støttegruppe innen analyse, optimalisering og videreutvikling av det totale vedlikeholdet.

I 1993 ble det introdusert et nytt vedlikeholdsprogram kalt Total Produktiv Vedlikehold (TPM- Total Productiv Maintenance). Personell skulle finkjemme, identifisere, registrere og tilstandsvurdere alt som befant seg på installasjonene. 52 personer ble ansatt, halvparten fra Phillips og halvparten var innleid personell. Gruppen besto av både elektrikere, instrumentteknikere og mekanikere.

Vedlikeholdsleder

NOMF-02679.183 Vedlikeholdssjef Hans G. Hop sjekker pumpesystemet for vanninjeksjonstesting.
Vedlikeholdssjef Hans G. Hop sjekker pumpesystemet for vanninjeksjonstesting. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Alle plattformer har en som er leder som er ansvarlig for overoppsyn, vedlikehold og drift av alt teknisk utstyr om bord på riggen.

Motormekaniker

Motormekanikere arbeider i dag innenfor virksomheter som reparerer og vedlikeholder mobile og stasjonære forbrenningsmotorer og drivverk.

Motormekanikerens arbeidsoppgaver omfatter reparasjon og vedlikehold av drivverk, aggregater, hydrauliske, pneumatiske og elektriske anlegg på mobile og stasjonære forbrenningsmotorer og drivverk. De forskjellige arbeidsområdene til en motormekaniker har utviklet seg fra å omfatte enkle motorkonstuksjoner med et minimum av utstyr til å omfatte avanserte elektroniske styringssystemer.

Det stilles store krav til fagarbeideren for å unngå de skader som forbrenningsmotoren kan påføre miljøet, både lokalt og globalt. Det er derfor av stor betydning at en motormekaniker kan feilsøke på og justere avanserte motorer, slik at miljømessige hensyn ivaretas. Motormekanikere skal også forstå de globale miljømessige konsekvensene det innebærer å foreta feiljusteringer. Vedkommende skal kunne ta vare på og behandle de miljøfarlige avfallstoffene som forbrenningsmotorenes vedlikehold og reparasjoner medfører.

En motormekaniker må kunne bruke tilgjengelig datateknologi til å løse oppgaver som for eksempel å lage arbeidsordrer, finne riktig delenummer, utføre delebestillinger og betjene kunderegister.

Forbrenningsmotoren må i mange tilfeller fungere under ekstreme værforhold der liv og helse står i fare. Derfor er det viktig at motormekanikeren setter høye krav til driftssikkerhet under utførelse av reparasjons- og servicearbeid.

Fagarbeiderne må kunne arbeide selvstendig og selv kunne planlegge og gjennomføre et arbeidsoppdrag. De må også kunne samarbeide med andre.

Industrimekaniker

NOMF-02679.121 Mekaniker Reidar Skjetne på Tor 2/4 E
Mekaniker Reidar Skjetne på Tor 2/4 E. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Industrimekanikerne utfører mekanisk vedlikehold av maskiner og utstyr. De arbeider i dag innenfor en rekke virksomheter, som kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling. Arbeidsområdene varierer fra sted til sted og mellom bransjene avhengig av produksjon, maskinutrustning, arbeidsfordeling og organisasjonsform.

Fagarbeiderne skal kunne arbeide selvstendig og kunne planlegge gjennomføringen av arbeidsoppdrag på en slik måte at de ivaretar bedriftens interesser. De skal kunne samarbeide i grupper, der det faller naturlig.

Stillasbygger

Stillasene ble tidligere bygd av håndverkerne som skulle bruke dem. I dag har egne firmaer spesialisert seg på stillasbygging, fordi utviklingen innen skipsbyggingen og oljeindustrien har ført til at stillasbyggingen er blitt mer omfattende og kravene til sikkerhet og kvalitet har økt.

NOMF-02673.161 Stillasarbeider fra kontraktørfirma setter opp stillas.
Stillasarbeider fra kontraktørfirma setter opp stillas. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

En stillasbygger oppfører stillaser for å kunne utføre bygg- og anleggsarbeider på en trygg og forsvarlig måte og på vanskelig tilgjengelige steder. Arbeidet består i å transportere, montere og demontere stillaser på bygg- og anleggsplasser, både på land og offshore. En stillasbygger må også kunne montere og demontere telt, gangbaner og rekkverk og kunne utføre riggearbeid ved hjelp av løfteutstyr og løfteredskaper.

Stillasbyggeren bør ha alminnelig god kroppsstyrke, normal god helse, praktisk sans, teknisk innsikt, god serviceinnstilling og bør ikke ha høydeskrekk. Da stillasbygging foregår i nær tilknytning til andre faggrupper i byggebransjen, kreves det toleranse og samarbeidsvilje.

Stillasbygging må foregå på en trygg måte, derfor er kunnskaper om stillasforskriftene en sentral del av opplæringen. Fallsele og sikring skal brukes ved arbeid høyere enn to meter over underlaget. Forskriftene gir sikkerhetsanvisninger, angir type- og klasseinndelinger og stiller krav til godkjenning, merking, kontroll, beregninger og dokumentasjon.

Med de kunnskaper og ferdigheter som stilles til arbeiderne, er stillasbygging et trygt og godt arbeid.

Fjellklatrer

arbeidsliv, organisasjon, yrke, vedlikehold, stillas, fjellklatrer,
Klatring brukes mer og mer ved inspekjoner i stedet for å bygge stillaser. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

På 1990-tallet ble stillasene og dermed stillasarbeiderne på plattformene mer og mer erstattet av fjellklatrere som hadde spesialisert seg på å klatre på eksempelvis betongvegger, broer, tårn og andre mekaniske, menneskelagte konstruksjoner. Disse kalles sikringsledere og er sertifiserte fjellklatrere på Nivå 2. Det er vedlikeholdsarbeidere fra operatøren som fortsatt utfører inspeksjonen eller reparasjonen, men sikringslederne klatrer sammen med dem. Vedlikeholdesarbeiderne er ikke på samme nivå som sikringslederne, men får klatreopplæring i tillegg til tradisjonelle fag som for eksempel maling og sandblåsing.

Ved å bruke klatring i stede for stillaser, får en utført flere inspeksjoner og flere arbeidsoperasjoner på kortere tid. Klatring er mer væruavhengig enn arbeid med stillas, og arbeidet kan utføres året rundt. Klatrere kan utnytte en kort periode med godt vær, i stedet for at et helt lag må bruke flere dager til stillasbygging for en halv times inspeksjon, for så å fjerne stillaset igjen.

Elektriker

arbeidsliv, vedlikehold, elektriker,
Elektriker i arbeid på Ekofisk. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Arbeid med elektrisitet er forbundet med stor fare og krever derfor nøyaktighet og god systemoversikt. Området er nøye regulert av lover og forskrifter, og elektrikere må derfor kunne følge sikkerhetsrutiner som skal forebygge ulykker. Opplæringen i elektrikerfaget legger stor vekt på kunnskaper om lover og regler for sikkerhet. Hver eneste arbeidsoppgave utføres med grunnlag i dokumentasjon, regler og forskrifter. En elektriker må ha godt fargesyn for å kunne bruke relevante koder og merkesystemer.

Elektrikere utfører arbeidsoppgaver i ulike typer strømførende anlegg i små og store bygninger, i industrianlegg eller ombord på rigger og fartøyer. En elektrikers arbeidsplass kan være alt fra en enmannsbedrift til større foretak.

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner som setter normer for arbeidet med elektrisitet. På grunnlag av vedtak i disse organisasjonene blir norske forskrifter utarbeidet av den Norske Elektrotekniske komite (NEK), Sjøfartsdirektoratet og Det norske Veritas (DNV). Produkt- og elektrisitetstilsynet har kontrolloppgaver gitt i forskrifter for elektrofagfolk.

NDT-kontrollør

Kontrollører innen Non-destruktiv testing (NDT) eller Ikke-destruktiv materialprøving er en del av strukturinspeksjonen, som igjen er del av inspeksjonsavdelingen offshore og utfører kontroll av rørsystemer, trykktanker og strukturer over vann.

NOMF-02673.195 Klargjøring av det ubemannede dykkerfartøyet RCV for kontroller under vann.
Klargjøring av det ubemannede dykkerfartøyet RCV for kontroller under vann. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Inspeksjon av rørsystemer, trykktanker strukturer utføres dels for å kontrollere kvaliteten på sveisearbeid, dels for å avdekke korrosjonsskader som oppstår under drift. Over vann utføres kontrollen av eget personell i samarbeid med stilsbyggere eller klatrere.

Strukturinspeksjon under vann utføres vha ROV operert av innleid personell. NDT er en metode for feilsøking på materiell og det kan brukes ulike metoder; Magnetpulver- (MT), Penetrant-(PT), Ultralyd-(UT), Virvelstrøm-(ET) eller Radiografiprøving (RT).

Før 1987 ble denne materialtestingen gjort av Veritas. Etter den tid ble det bygget opp en egen gruppe hos operatøren som fikk ansvaret for strukturinspeksjon. Utøvere av faget har et allsidig og variert yrke som krever stor grad av nøyaktighet og selvstendighet.

Sveiser

NOMF-02679.289 Sveising på Ekofisk 2/4 P
Sveising på Ekofisk 2/4 P. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

ConocoPhillips har i dag ikke eget sveisepersonell. Sveisetjenester utføres av det kontraktørfirma som utfører modifikasjoner på anleggene, når det skal monteres nye deler og nytt utstyr. Når kontrollørene har oppdaget sprekker eller sprekkdannelser i noe utstyr, kommer sveiserne inn. Det sveises både på havbunnen, langs rørledningene og på selve plattformbeina. Dette arbeidet ble tidliger kun utført av dykkere, men i senere tid blir mesteparten av arbeidet utført av ROVer.

Det sveises også høyt oppe på plattformene, som for eksempel på toppen av flammetårn. Her får sveiserne hjelp av enten stillas eller klartrere for å komme seg opp og ha en trygg base å jobbe fra. Under vedlikeholdsnedstengningene av Ekofisk blir det gjerne ekstra arbeid på sveiserne og de andre i vedlikeholdsteamet. Da blir det utført ekstra vedlikehold og reparasjoner av plattformene som ikke er mulig under produksjon.

NOMF-02679.180 Sveising
Sveising. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Faglærte sveisere skal kunne utføre sveisearbeid på konstruksjoner av metalliske materialer ved hjelp av forskjellige smeltesveisemetoder og stillinger i samsvar med arbeidsbeskrivelser, produksjonsprosedyrer, tegninger og standardblad. Arbeidet skal kunne utføres under de rådende forhold utendørs eller innendørs og i de stillinger og med de metoder og prosedyrer som er foreskrevet.

Fagarbeiderne må kunne arbeide selvstendig og kunne planlegge gjennomføringen av arbeidsoppdrag på en slik måte at de ivaretar bedriftens verdier. De må også vise evne og vilje til å samarbeide med andre.

Sveisere arbeider i dag innenfor en rekke virksomheter som kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging, treforedling m.m. Arbeidsområdene varierer fra sted til sted og mellom bransjene avhengig av produksjon, maskinutrustning, arbeidsfordeling og organisasjons-form.

Hjelpearbeider

NOMF-02667.04 Hjelpearbeiderne Roald Kyllingstad og Egil Lima maler livbåten orange.
Hjelpearbeiderne Roald Kyllingstad og Egil Lima maler livbåten orange. Foto: Ukjent/Norsk Oljemuseum

Det er flere typer hjelpearbeidere. Innen vedlikeholdsavdelingen kan hjelpearbeiderens oppgave være å assistere de øvrige i utførelse av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det kan være arbeid som rustpikking, skraping, maling, vasking av skott og dekk, spyling og smøring av krandeler, livbåtsystemer og så videre.

Materialforvalter

Det sentrale lageret på Ekofisk 2/4 P var i funksjon fram til 1998. Deretter ble det overført til Ekofisk 2/4 J.

Fra Ekofisk 2/4 J blir alle plattformene på Ekofiskområdet forsynt med reservedeler. Materialmannen bruker nødvendigvis data for å holde oversikt over lagerbeholdningen til en hver tid, og bestille de delene det er behov for.

arbeidsliv, vedlikehold, materialforvalter, sentrallager
Materialforvalter Harald Sivertsen på sentrallageret på Ekofisk 2/4 P. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Materialadministrasjonsfaget er et fag som er beregnet på en lang rekke bransjeområder så som treforedlingsindustri, metallurgisk industri, mekanisk industri, kjemisk industri, verkstedindustri, kjemisk-teknisk industri, næringsmiddelindustri og annen industri eller næringsvirksomhet. For alle bransjeområdene er materialadministrasjon av avgjørende betydning for framstillingen av virksomhetens produkter.

Sentrale arbeidsoppgaver i faget er godshåndtering fra inntak og lagring av råvarer til lagring og ekspedisjon av produkt. En viktig del av arbeidet er også transport med rullende og stasjonært transportmateriell innenfor virkeområdet. En fagoperatør i materialadministrasjon skal ha oversikt over bedriftens totale materialflyt, og vil som oftest også være involvert i produksjonen direkte og gjennom kontroll av råvarer og produkt. Fagoperatøren må derfor ha kunnskaper om bedriftens råvarer, produksjonsteknologi og produkt.

En fagoperatør i materialadministrasjon skal ha kunnskaper om og ferdigheter i materiallære og interntransport og kunne arbeide med ett av områdene innkjøp, salg og administrasjon, skipning, emballering eller lagerhold. Fagoperatøren skal kunne utføre alle arbeidsoperasjoner selvstendig, men også i samarbeid med andre. Arbeidet må være av god kvalitet og skal utføres på en forsvarlig måte hvor hensynet til helse, miljø, sikkerhet og økonomi ivaretas.

Automatikkmekaniker

Rundt 1990 ble instrumentteknikeren oppgradert til automatiker. Følgen av denne oppgraderingen var opprettelsen av en nye stilling; automatikkmekaniker. Denne stillingen skulle dekke hullet som oppsto mellom mekanikere og automatikere.

Automatikkmekanikere installerer utstyr, bygger opp, feilsøker på, reparerer og vedlikeholder automatiserte industrielle produksjonsanlegg. Automatikkmekaniker utfører arbeid hvor måling av tilstandsvariabler omdannes til signaler som sendes, mottas, analyseres og vurderes, for deretter å danne grunnlag for beslutninger og elektromekaniske inngrep.

Automatikkmekanikere skal kunne planlegge sitt arbeid ut fra tegninger, skisser og arbeidsbeskrivelser og kunne kontrollere at arbeidet utføres i samsvar med gjeldende kvalitets- og sikkerhetsbestemmelser. Videre skal automatikkmekanikeren kunne montere og vedlikeholde aktuelle pådragsorganer og kunne bygge opp og feilsøke på elektromekaniske styringer i lav-spenningsanlegg.

I stor grad er en automatikkmekaniker med på å utforme tekniske løsninger i forbindelse med automatisering av produksjonsprosesser, derfor er oppfinnsomhet en viktig egenskap for en automatikkmekaniker.

Arbeid innen fagområdet krever stor grad av endringsdyktighet for til enhver tid å kunne yte de tjenester samfunnet har behov for. Automatikkmekanikere må derfor ha evne og vilje til å utvide og endre sin kompetanse for bedre å kunne møte fremtidens krav til omstilling og endring. Automatikkmekanikere må kunne arbeide selvstendig og ha gode samarbeidsevner. De fleste automatikkmekanikere vil kunne få arbeid innen industrigrener der automatisering er et sentralt element.

Automatiker

En automatiker driver med montasje-, service- og vedlikehold som innebærer å kunne vurdere og løse tekniske driftsproblemer i automatiske prosesser, maskiner og anlegg.

Automatikere arbeider i prosessindustri, mekanisk industri og i bedrifter som installerer, bygger, reparerer og vedlikeholder automatiserte prosess-systemer og maskiner. Automatikerfaget er derfor tverrfaglig i sin natur. Det er derfor viktig at automatikeren har god helhetsforståelse for prosesser og automatiseringssystemer. Arbeidet krever dessuten stor grad av oppfinnsomhet.

Automatikerens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde, feilsøke, reparere, skifte ut, installere, kontrollere og justere elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske måle-, styre- og reguleringssystemer. En automatiker utfører arbeidsoppgaver innenfor reguleringsteknikk og elektriske installasjoner, med spenninger opp til 1000 V AC og 1500 V DC.

Automatikeren har et særlig ansvar for å utforme systemene med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Arbeidet skal utføres i samsvar med lover, forskrifter og regler som er gitt av Produkt- og elektrisitetstilsynet, arbeidstilsynet og andre offentlige kontrollorganer. I denne forbindelse skal detaljløsninger ses i sammenheng med systemløsninger, slik at den totale sikkerheten blir ivaretatt.

Automatikeren må samarbeide med andre faggrupper som har ansvar for drift og vedlikehold av prosess- og produksjonsanlegg. Automatikeren feilretter, optimaliserer og bistår med å utforme automatiseringssystemene slik at de passer brukerens behov.

Maler

Det er alltid noe som må pusses og males på en plattform. Sjøvann, vind og bruk sliter på plattformene og utstyret. For å holde Ekofisk i forsvarlig stand er det nødvendig å fjerne rust, sandblåse utstyr og male. Malerne reiser ofte rundt på flere plattformer.

Maskin- og industrimalerfaget har vokst i takt med den industrielle utvikling. Store metall-konstruksjoner trenger effektiv korrosjonsbeskyttelse for å unngå at det senere oppstår store reparasjonskostnader og mulig fare for liv og helse. I Norge er det særlig verksteds- og oljeindustrien som har hatt betydning for fagets utvikling.

NOMF-02679.212 Maleren Hans Merkesdal i arbeid på H-7
Maleren Hans Merkesdal i arbeid på H-7. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Maskin- og industrimalere skal kunne vurdere, klargjøre og forbehandle konstruksjoner, påføre beskyttelsesbelegg, utføre etterarbeid og kontrollere overflatene. Det arbeides med løsemidler, støv og kjemikalier, og fagarbeidere må derfor kunne beskytte seg selv og ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet. I tillegg innebærer arbeidet tunge løft og arbeidet utføres ofte i friluft.

Faget er særlig knyttet til tyngre verkstedsindustrien og offshoreindustrien i Norge, f.eks. ved overflatebehandling av kraftverk, tankanlegg, borer, skip og installasjoner til havs. Maskin- og industrimalere utbedrer også rustskader forårsaket av ulike miljøpåvirkninger som slitasje, salt og fuktighet på anlegg av armert betong. Riktig overflatebehandling bidrar til å bevare store verdier for samfunnet.

Maskin- og industrimalere arbeider i nær tilknyttning til yrkesutøvere i andre fagområder innenfor bygg- og anlegg og mekanisk sektor. Toleranse og respekt for andre fagområder er derfor viktige egenskaper for maskin- og industrimalere.

 

Publisert 12. juli 2017   •   Oppdatert 30. oktober 2019
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *