Nye plattformer – reduserte utslippHelikopter nødlander på Sola

Ekofisk II offisielt åpnet!

person av Kristin Øye Gjerde, Norsk Oljemuseum
Den 15. september 1998 avduket Marit Arnstad, statsråd i Olje- og energidepartementet, en plakett av stein utenfor kontrollrommet på Ekofisk 2/4 J. Det markerte at Ekofisk II var kommet i drift. Norges største olje- og gassfelt hadde tatt steget over i en ny fase med to nye plattformer: boreplattformen Ekofisk 2/4 X og Ekofisk 2/4 J for prosessering og transport. Dette var verdt en markering.
— Ekofisk 2/4 J. Foto: ConocoPhillips
© Norsk Oljemuseum
historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet,
Faksimile fra Rogalands Avis 16. sept 1998

I talen sin roste Arnstad Phillips for at selskapet hadde løst oppgaven bra teknisk sett, til rett tid og langt under det opprinnelige kostnadsoverslaget.[REMOVE]Fotnote: Ekofisk II er i drift. s. 1 i nyhetsbladet Ekofisk II i mål! Nr. 3 1998. NTB, 15.09.1998.

De nye plattformene var ikke bare et tillegg til de eksisterende plattformene på Ekofisk. De erstattet flere gamle plattformer og gammel teknologi ble skiftet ut med ny teknologi.

Hvorfor Ekofisk II?

Helt siden slutten av 1980-årene var Phillipsgruppen klar over at det trengtes fornying på Ekofisk. Det var flere årsaker til det.

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet,
"Ekofisk 2/4 R" er jekket opp og det er klart for å sette på et forlengelsesstykke. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

For det første var det de naturgitte forutsetningene. Havbunnen under Ekofisk-senteret sank. Da dette ble oppdaget i 1980-årene, ble operasjon oppjekking iverksatt. Stålplattformene på Ekofisk-senteret fikk satt inn seks meter lange forlengelser på plattformbeina (Les mer: Jekking er løsningen). Et annet tiltak var vanninnsprøyting som holdt trykket oppe for å hindre ytterlig innsynking, samtidig som det sørget for økt utvinning fra reservoaret.

Selv om produksjonen fra feltet var på vei opp, førte lave oljepriser kombinert med høye drifts- og vedlikeholdsutgifter til at lønnsomheten ikke var like god som tidligere. Tidlig i 1990-årene startet Phillipsgruppen studier med tanke på å møte disse utfordringene.

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet, avis, avslutningsplan for ekofisk I godkjennes,
Faksimile fra Fiskaren 1. juli 1998

Krav fra myndighetene la ekstra press på denne prosessen. Nye sikkerhetsregler medførte at Ekofisk-tanken måtte bygges om for å kunne oppfylle de nye forskriftene. I oktober 1992 varslet Oljedirektoratet at de ville stenge Ekofisk-tanken hvis ikke forpliktende framtidsplaner ble lagt fram.

Phillipsgruppen tok tak i dette, og i desember 1993 leverte de Plan for utbygging og drift (PUD) for en ny utbygging av Ekofisk-feltet. På grunn av usikkerhet om konsesjonen frem til 2011 ville bli forlenget, skisserte PUD-en to alternativer. På grunn av lave oljepriser i 1994 ble et tredje alternativ fremmet for departementet. Det var en kombinasjon av de to første.

Driftstiden ble etter forhandlinger mellom Phillipsgruppen og Nærings- og Energidepartementet forlenget med 30 år. Det gjaldt fra oppstarten av det nye anlegget, det vil si frem til fram til 2028. Driftstillatelsene for rørledningene til Teesside og Emden ble også forlenget med 30 år.

Phillipsgruppen var fornøyd med at Ekofisk II-avtalen også førte til fjerning av produksjonsavgiften på olje og våtgass med 10 prosent. Dette var i tråd med reformer av Petroleumsskatteloven fra 1986, hvor nye felt ble fritatt fra produksjonsavgift.

Myndighetene var også tilfreds med at staten ved SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement – statens eierandeler i felt på norsk sokkel, nå Petoro) overtok en eierandel i Utvinningstillatelse 018 (Ekofisk-lisensen) på 5 prosent.[REMOVE]Fotnote: «Ros fra statsråden under åpningen av Ekofisk II», Ekofisknytt nr. 16 1998.

Ekofisk 2/4 X

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet,
Fra denne borebua på Ekofisk 2/4 X kunne en nå hele reservoaret. Foto: Ingvar F. Solberg/ConocoPhillips

Utbyggingsløsningen for Ekofisk II viste hvor langt teknologien for oljevirksomheten hadde utviklet seg i løpet av 25 år, fra tidlig i 1970-årene og fram til midten av 1990-årene. Fordi boreteknologien hadde utviklet horisontal boring og flergrensbrønner, kunne én ny bore- og produksjonsplattform erstatte de tre opprinnelige. Boreplattformen Ekofisk 2/4 X kunne nå hele reservoaret.

Understellet til Ekofisk 2/4 X var bygd ved Aker Verdal. Den 12. august 1996 satte kranfartøyet DB 102 understellet ned på havbunnen, og deretter ble 16 pæler, hver med en vekt på 180 tonn, slått ned i grunnen for å sikre solid forankring.[REMOVE]Fotnote: Stig Kvendseth, NOM Årbok 2001: 30–31.  Også overdelen ble løftet på plass av DB 102 – et spesielt løft ettersom det var helt komplett med borerigg og det hele. Like over nyttår 1997 var plattformen klar for boring av nye brønner.[REMOVE]Fotnote: Høydepunkt fra 2/4 X installasjonen, s. 2 i nyhetsbladet Ekofisk II mot målet Nr. 6 1996.

historie, 1998, ekofisk II offisielt åpnet,
Den kombinerte bore- og brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 X. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

Plattformen er en brønnhodeplattform hvor væskestrømmen fra reservoaret kommer opp og blir ført videre til Ekofisk 2/4 J. Fra Ekofisk 2/4 X går det broer til plattformene Ekofisk 2/4 C og Ekofisk 2/4 J slik at plattformen er en del av Ekofisk-senteret.

Ekofisk 2/4 J

Ekofisk 2/4 X og 2/4 J var plassert på «sikker grunn» med hensyn til innsynking. 2/4 J var en prosess- og transportplattform som erstattet seks av de gamle plattformene.

Byggingen av stålunderstellet til Ekofisk 2/4 J foregikk også ved Aker Verdal.

I april 1997 ble stålunderstellet satt på plass på feltet.[REMOVE]Fotnote: Stålunderstellet trygt på havbunnen. s. 1 i nyhetsbladet Ekofisk II mot målet Nr. 2 1997

Kranfartøyet «Saipem 7000» løftet hele sju dekksmoduler på plass en etter en. Som siste løft ble flammebommen satt på plass 1. august.  Dermed var den 11. plattformen på Ekofisk-senteret fysisk på plass, mens sammenstilling, klargjøring og testing av plattformen sto igjen.[REMOVE]Fotnote: Ekofisk 2/4 J på plass. Klart for «hook-up». s. 3 i nyhetsbladet Ekofisk II mot målet Nr. 4 1997.

plattformer, feltet, historie, ekofisk II offisielt åpnet,
Ekofisk 2/4 J. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 J var en svært moderne plattform, og alle prosessteknikere som skulle arbeide i kontrollrommet på J-plattformen trente i simulator før plattformen ble satt i drift. Treningssimulatoren på Tananger-kontoret var en tro kopi av kontrollrommet på Ekofisk 2/4 J hvor både farger og utstyr var identisk.[REMOVE]Fotnote: Simulatortreningen er i gang s. 3 i nyhetsbladet Ekofisk II mot målet Nr. 5 1997.

Før oppkobling til eksportrørledningene kunne skje, ble først gass fra Statpipe til Ekofisk stengt ned, og deretter all gass- og oljeeksport fra Ekofisk. Etter at omkoblingene var foretatt, startet olje- og gasseksporten fra Ekofisk 2/4 J opp igjen 20. august 1998.[REMOVE]Fotnote: Omkoblingslogg s. 3 i nyhetsbladet Ekofisk II i mål! Nr. 3 1998. Dette var det all grunn til å feire med statsrådens offisielle markering.

Etter at Ekofisk 2/4 J kom i drift er den et viktig knutepunkt i olje- og gasseksporten.

Noen kommer – noen går

Den nye utbyggingen på Ekofisk-feltet innebar samtidig slutten for fire av de uteliggende feltene i Ekofisk-området. Cod, Vest-Ekofisk, Albuskjell og Edda var økonomisk ulønnsomme å knytte opp til det nye feltsenteret (Ekofisk 2/4 J). Det var ikke økonomisk lønnsomt å knytte dem til det nye anlegget. Totalt resulterte Ekofisk II-utbyggingen i at 14 plattformer ble stengt ned – eller planlagt stengt ned i årene som fulgte. (Se egen artikkel om Nedstenging og fjerning av plattformer.)

Dette ble starten på arbeidet med en avslutningsplan for disse plattformene – pluss tre andre plattformer i Ekofisk-området som allerede var stengt ned.

Nye plattformer – reduserte utslippHelikopter nødlander på Sola
Publisert 5. september 2019   •   Oppdatert 27. februar 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *