Nytt boresenter og integrerte operasjonerSammenslåing av Conoco og Phillips

Forskningssenter for økt oljeutvinning

person Norsk Oljemuseum
For å få kunnskap om hvordan utvinningsgraden kunne økes på Ekofisk, inngikk Phillipsgruppen i mai 2002 en avtale med Rogalandsforskning og Høgskolen i Stavanger om å etablere et nytt internasjonalt forskningssenter innen dette fagfeltet i Stavanger. Målet med forskningssenteret var å utvikle teknikker som kunne øke utvinningsgraden på Ekofisk og andre felt opp i 50 prosent.
— Vanninnsprøyting i Tor-formasjonen i sørlig sektor.
© Norsk Oljemuseum

Ønske om bedre ressursutnyttelse

Havets flass,
Modell av olje og vann i et av reservoarlagene i Ekofisk. Rødt: Olje. Gønt: Olje og vann. Blått: Vann

Ekofisk hadde ved produksjonsstart i 1971 en beregnet utvinningsgrad på 17 prosent. Det vil si at 83 prosent av oljen og gassen ville bli liggende igjen i feltet når det var ferdig å produsere. Beregningen baserte seg på at trykket i reservoaret ville synke etter hvert som olje og gass ble produsert, og når trykket avtok ville produksjonen avta.

Trykket i reservoaret var til å begynne med på 7700 psi. Det var da svært lett å produsere olje fra feltet, og i 1976-1977 var den daglige produksjonen oppe i 350 000 fat/dag.

Phillips ønsket etter hvert å sette i verk tiltak for å holde trykket i reservoaret ved like slik at utvinningsgraden kunne øke. Dette var sterkt bifalt av Oljedirektoratet (OD) som var opptatt av at det ikke skulle sløses med naturressursene. Svaret på utfordringen var vanninnsprøyting. Problemet var bare at reservoaret i Ekofisk-området var av kalk, og det var usikkerhet knyttet til hvordan vanninnsprøyting ville påvirke den bløte reservoarbergarten. Ville sprekkene i bergarten tette seg til? Eller ville brønnen begynne å produsere vann i stedet for olje og gass?

Vanninsprøyting for økt utvinning,
Arbeid med klargjøring av Ekofisk 2/4 K før vanninnsprøytning kan starte. Foto: Husmo Foto/Norsk Oljemuseum

Et pilotforsøk ble gjennomført i Tor-formasjonen, men resultatene var ikke entydige. De var likevel så positive at det ble bestemt å sprøyte inn vann i tilknytning til 2/4 B. Det ble planlagt en egen vanninnsprøytingsplattform med en vannrensefabrikk på 2/4 K med 30 brønnslisser som nådde langt ut i reservoaret

Vanninnsprøytingen var vellykket. Rundt år 2000 hadde utvinningsgraden på Ekofisk økt til 46 prosent, noe som også var svært lønnsomt. For hver prosent økning av utvinningen av olje på hovedfeltet på Ekofisk ble det produsert 85 millioner oljeekvivalenter ekstra – tilsvarende oljemengden i et vanlig funn. Håpet var at det var enda mer å hente.

Penger til forskning

I 2002 bevilget Phillipsgruppen derfor 30 millioner kroner over tre år til forskning som kunne komme alle felt på norsk sokkel til gode.[REMOVE]Fotnote: Phillips-gruppen besto da av Phillips Petroleum (35,1 prosent), TotalFinaElf (39,9 prosent), Norsk Agip (12,4 prosent), Norsk Hydro (6,6 prosent), Petoro (5,0 prosent) og Statoil (0,9 prosent).

Forskningssenter for økt oljeutvinning,
Prinsippskisse av vanninnsprøyting.

Et forskningsteam på opptil ti professorer og seniorforskere, hovedsakelig fra Høgskolen i Stavanger og Rogalandsforskning, skulle gjennomføre forskningen i praksis. Det nye senteret fikk navnet Internasjonalt Senter for Økt Oljeutvinning. Høgskolen i Stavanger bidro med finansiering av et nytt professorat. For å sikre erfaringsoverføring fra utlandet, skulle det hvert år arrangeres en internasjonal konferanse om økt oljeutvinning.

Phillipsgruppen oppfordret også andre selskaper i oljeindustrien til å delta i oppbyggingen av det nye forskningssenteret i Stavanger.[REMOVE]Fotnote: NTB, 27.05.2002, «Nytt forskningssenter for økt oljeutvinning». Gruppen så det også som positivt at det nye forskningssenteret økte mulighetene for at Høgskolen i Stavanger kunne bli et nytt universitet i Norge – noe det ble i 2005. (Les mer: Første forskerpris for mer olje fra Kritt)

 

Nytt boresenter og integrerte operasjonerSammenslåing av Conoco og Phillips
Publisert 5. september 2019   •   Oppdatert 13. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *