Ringvirkninger av Ekofisk II

person Norsk Oljemuseum
Ekofisk II er benevnelsen på det nye Ekofisk-senteret med to nye plattformer. En bore- og brønnhodeplattform, Ekofisk 2/4 X, ble installert høsten 1996, og en ny plattform for prosessering og transport samt nytt feltsenter for Ekofiskområdet, Ekofisk 2/4 J, ble installert i august 1997. Ekofisk II kom i drift i august 1998, og er beregnet for produksjon de neste 30 årene. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor ble knyttet opp til det nye feltsenteret.
— Ekofisk 2/4 X og Ekofisk 2/4 J (til høyre) Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum
© Norsk Oljemuseum
Tildelte kontrakter og innkjøpsordrer for Ekofisk II fordelt på land. Tildelte kontrakter og innkjøpsordrer for Ekofisk II fordelt på land.
Tildelte kontrakter og innkjøpsordrer for Ekofisk II fordelt på land.

I løpet av byggeperioden skapte Ekofisk II-prosjektet rundt 15.000 årsverk i Norge, hos leverandører og underleverandører samt i operatørselskapet. Det viser en studie utført av konsulentselskapet Asplan Viak Stavanger, som ble publisert i 1998. Den norske andelen av samlet tildelte kontrakter og innkjøpsordrer var på 69 prosent. Det tilsvarte 10,3 milliarder av en total på 14,8 milliarder kroner. Totalregningen for Ekofisk II kom på cirka 17 milliarder, men denne studien ble avsluttet noe før hele prosjektet var ferdig og omfatter for eksempel ikke kostnader forbundet med boring av brønner og aktivitet knyttet til nedstengning av plattformer.

Norsk verdiskapning for Ekofisk II Norsk verdiskapning for Ekofisk II

Den største kontrakten som gikk til utlandet, gikk til Amec Process og Energy i Newcastle, som bygde dekksramme og prosessmodul for Ekofisk 2/4 J. Kontrakten hadde en verdi på 1,3 milliarder kroner. Storbritannia var det landet som sto for den største utenlandske andelen med 20 prosent. Den største prosentvise andelen av norske leveranser var innen ingeniørtjenester, verkstedindustri og oljevirksomhet. Blant annet bygde HMV i Haugesund mesteparten av overbygningen for Ekofisk 2/4 X. Slammodulen ble også bygd ved HMV, mens boremodulen ble bygd i USA og Canada.

Den norske delen av verdiskapningen er beregnet ved å ta hensyn til norske leverandørers kjøp av varer og tjenester fra utenlandske underleverandører. Dette har igjen gitt grunnlag for å beregne sysselsettingsvirkningen i nasjonalt næringsliv. Av den norske andelen på 69 prosent, har de norske leverandørene kjøpt utenlandske varer og tjenester som tilsvarer 18 prosent av prosjektet. Det betyr at den direkte norske verdiskapningen er på 51 prosent av totalkostnadene, eller om lag 7,5 milliarder kroner.

Norsk verdiskapning fordelt på næring

Minst norsk andel var det innen transport (løft) og engros/agentur. Innen transport var det få eller ingen norske leverandører, mens det innen gruppen engros/agentur var norske selskap som forhandlet utenlandske produkter. Det ga lav norsk verdiskapning.

Kilde: Phillipsmagasinet 2/98, s. 13.

Ekofisk II mot målet, 1998 nr. 3

Ekofisk II mot målet, 1995 nr. 1 (november)

Publisert 11. juli 2017   •   Oppdatert 15. oktober 2020
© Norsk Oljemuseum
close Lukk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *